Sport

Den litterære langrennsboomen

I løpet av noen få uker er det i Norge kommet fire bøker om langrenn. – Vi er sikkert et litt merkelig folkeslag, sier den gamle milslukeren Erling Jevne til Dagsavisen.

• Forrige uke kom boka «Trening for alle. Aukland-brødrenes beste råd».

• Uka før der igjen kom «Hva jeg snakker om når jeg snakker om langrenn» av Thorkild Gundersen.

• Og litt før det «Den første skituren. Slik startet eventyret for de norske skistjernene» av NRK-journalist Harald Thingnes.

Og i går:

• Lansering av Thor Gotaas’ store verk på 1,8 kilo, «Birken. Historien om det seige slitet».

LES OGSÅ: Jakten på det typisk norske

Ingen tilfeldighet

Erling Jevne – med to VM-gull og ett OL-gull på stafett og ett OL-sølv på 30 km (1998) – er Birkebeinerrennets mestvinnende løper med sine sju seire.

Han tror ikke denne boomen av bøker om langrenn på så kort tid, er en tilfeldighet.

– Nei. Dette viser at slike bøker om langrenn treffer den norske folkesjela, sier han til Dagsavisen.

– Langrenn er noe som fenger alle aldre og alle lag i folket i by og bygd, fortsetter han.

– Sånn sett er vi sikkert et merkelig folkeslag. Jeg har allerede vært ute på ski og kan konstatere at selv om det er lite snø, er det mange ute og går på ski.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke merkelig

Thor Gotaas har også tidligere gitt ut bøker om ski – blant annet «Først i løypa» (2003) og «Femmila. Skisportens manndomsprøve» (2013).

Nå er han altså ute med 590 sider om Birkebeinerrennet, eller bare Birken (en benevnelse oppfunnet på Oslo vest ifølge forfatteren).

– Jeg syns ikke fire bøker om langrenn er mye, sier han til Dagsavisen før han selv spør:

– Hvor mange kokebøker kommer det ikke ut?

Thor Gotaas er egentlig folkeminnegransker.

– Derfor prøver jeg å sette alt inn i en kulturell sammenheng, forteller han.

– Jeg har brukt et år på denne boka, og det har ikke vært vanskelig å få ut alle opplysningene. Vel, nå kunne jeg jo historien fra før, sier han.

Avliver myter

Birkebeinerrennet er blant annet kjent for at man må gå med sekk på ryggen (bortsett nå for de i eliteklassen), og at denne sekken skulle symbolisere vekta til den vesle gutten Håkon Håkonsson som av birkebeinere ble brakt over fjellet i flykt fra baglerne.

Slik er det ifølge Gotaas ikke. Det stammer i stedet fra noe som skjedde i 1866. Da var det noen karer som skulle over fjellet. De ble overrasket av et uvær og fire av dem frøs i hjel.

Da det første birkebeinerrennet gikk av stabelen 20. mars 1932, måtte alle deltakerne, de litt over 170 løpere, ha sekk med mat og klær i tilfelle uvær oppe på fjellet.

LES OGSÅ: Fort fram i løypa

Hverdagshelter

Det nye verket er spekket med historier, om kjente og ukjente navn, og om alle hverdagsheltene. En av dem var han som gikk med hoppski som veide seks kilo, fordi han ikke hadde råd til enda et skipar.

Også kvinnekampen, retten for kvinner til også å gå Birken, er naturligvis skildret. Spesielt fra legehold ble det advart om at kvinner skulle ta turen mellom Rena og Lillehammer. Enkelte kvinner hadde likevel «lurt» seg med, men den første prøveklassen for kvinner kom først i 1976.

Mer fra Dagsavisen