Smartbyen Stavanger 2.0

Den skal Stavanger pigede ha: Det tok et drøyt år fra ideen om Nordic Edge Expo oppsto i noen Lyse-hoder til utstillingen/kongressen framstår som den opplagte møteplassen for å snakke om smarte byer. Mens ONS har storebror OTC i Houston å måle seg mot, omtales Nordic Edge av innsidere som den spennende lillebroren til Smart City Expo i Barcelona. Nordic Edge-happeningen på Tjensvoll er det digitale ONS, samtidig som toåringen Nordic Edge er bildet på Stavangers vilje til å ta en posisjon utenfor olje- og gassfeltet.

Diskusjonen om hva en smartby er blir på mange måter å starte debatten i feil ende. En definisjon på en smartby er en by som evner å bruke store datasett til å gjøre innbyggernes liv bedre. For smartbynasjonen Singapore er rent vann en mangelvare, og smart databruk bidrar til at øystaten er selvforsynt. På scenene og i utstillingshallen på Tjensvoll går det an å plukke eksempel etter eksempel – for eksempel denne: En smart transportløsning er å montere en sensor som får gasspedaler på busser til å kommunisere med lyskryss. Miljøvennlig og myk bruk av pedalen gir grønt lys, råkjøring rødt.

Stavangers smartpotensial er stort. Nordic Edge, gründermiljøer, infrastruktur, Lyse, UiS og en kommune som har fått opp farten i digitaliseringen – sist ved å opprette en portal for åpne data. Stavangers mangel er ikke viljen, men kapitalen. I Stavanger er de store pengene fremdeles sluset inn i olje og gass og det uunngåelige eiendomsmarkedet. Hvis olje og gass er det viktigste eksemplet på hva som er galt med norsk monoøkonomi, er eiendom det nest viktigste eksemplet.

I Stavanger er kapitalstrømmenes retninger overtydelige. Når en ny riking i byen skal satse, blir det nesten garantert på eiendom. Den slags har vært regnet som trygt, langsiktig og skattemessig fordelaktig. Vi må alle ha et sted og bo og et sted å jobbe, slik at det å sette opp fire vegger og et tak blir regnet som viktig og profitabelt. Gründere og oppstartere har Innovasjon Norge og andre å hente penger og hjelp fra, men et statlig selskap har andre motiver enn å drive business. Og det er her Smartby Stavanger 2.0 må snakke om penger. Hvem av de pengesterke er villige til å gå inn i de nye bedriftene som forhåpentligvis popper opp fra de mange og smarte gründermiljøene? I USA og andre deler av verden opptrer rikinger ofte som «engleinvestorer».

En slik investor går ofte inn i et oppstartsselskap med en mindre sum som det selvsagt er knyttet stor risiko til, men som i enkelte tilfeller kan gi stor avkastning. «Skomaker bli ved din lest» er prinsippet siddiskapitalistene driver forretninger etter. Mens Kjell Inge Røkke gikk fra fisk til olje, er andre og mindre kapitalister konservative. De skyr markeder de ikke kan inn og ut, med det som følge at kapitalen ikke blir satt til å jobbe i nye områder.

For om lag ett år siden fikk ordfører Christine Sagen Helgø en rapport utarbeidet av innsiktsfulle mennesker i næringsliv og forskning. «Få Microsoft og Google til Stavanger», var ett av rådene for å få nye jobber til byen. I disse dager er Microsoft så tungt til stede på Nordic Edge at de av oss som leter etter positive signaler, må bli oppmuntret.
En ting er sende Microsoft-topper som Tim Turitto og Jose Antonio Ondiviela Carcia til Stavanger, noe ganske annet er å sende inn penger og arbeidsplasser. De multinasjonale selskapene investerer der det er lokal vilje, og vilje uttrykkes best i penger. Derfor er det lokale næringslivets og de lokale næringslivseiernes innsats så viktig. De nye arbeidsplassene – knyttet til smartby-satsing, digital utvikling og den nye økonomien – krever at lokale kapitalister engasjerer seg.

Smartbyen Stavanger trenger engleinvestorene som kan dra i gang de nye bedriftene som kan gi nye arbeidsplasser. Gjerne med hjelp av investeringsfondet politikerne rår over, og gjerne med den finansielle drahjelpen store, interkommunalt eide og stordataavhengige selskaper som for eksempel Lyse og IVAR kan gi.