Sally Nilsson:Show om eget liv

Premiere blir det 25. februar på Stavangeren, eller rettere sagt Humorhuset Stavangeren, som det nå heter.

Regissør Pål Mangor Kvammen forteller at dette er en drøm som endelig går i oppfyllelse.

– I ti år har jeg hatt et stort ønske og spurt henne ofte om vi kan gjøre en forestilling med henne. Men jeg er glad for at hun har holdt tilbake så lenge, for nå er Sally på høyden som artist og har enda mer på hjertet å fortelle, sier Kvammen.

Kvammen mener at artister som i alder og erfaring har modnet er også de som har mest ballast til å kunne formidle det beste av seg selv.

– Sally er et begrep i Stavanger. I stedet for å servere høydepunkter fra hennes karriere vil vi servere hennes liv. Det hun har å fortelle har gjort at vi som har lyttet til henne har både lagt oss langflate av latter, men også med tårer i øynene. Når hun serverer av seg selv vil publikum få en forestilling som kan by på store humoristiske høydepunkter dandert med historier som vil få tårene fram, sier Kvammen.

I stykket får hun Elisabeth Berg med seg på piano.

Selv er Sally Nilsson som vanlig mer enn kledelig beskjeden når det gjelder sin egen person, og sier hun at hun håper på at det kommer noen for å se forestillingen.

Døden nær

– Jeg fant ut at det kanskje var på tide å gjøre dette nå, ikke minst etter at jeg opplevde nesten å dø for et par år siden. Jeg lærte at livet kan være veldig skjørt. Jeg fikk da akutt nyresvikt, spydde og var fullstendig dehydrert. Jeg skulle egentlig til Haugesund for å spille, men ble i stedet sterkt anbefalt å dra til sykehuset. Der sa legen til meg at hadde jeg kommet et døgn senere så hadde jeg neppe overlevd, sier Sally.

Forlot skolen

Sally begynte tidlig med å underholde.

– Jeg var tre år da jeg første gang gjorde meg løyen i foreningen til mamma. Da jeg var ni år var jeg med i barnekabareten på Filmteatret som Knut Joner drev. 11 år gammel var jeg med i Barneteateret på Rogaland Teater som Bjørn Endreson den gang drev.

Men noen lang CV med tanke på utdannelse har ikke Sally.

– Nei, den stoppet på Framhaldsskolen da jeg var 14 år. Jeg likte ikke den læreren jeg hadde det første året og bestemte meg for å skifte klasse. Jeg ga så beskjed om det til skolen. Da jeg møtte opp og spurte om hvilken klasse jeg skulle begynne i fikk jeg bare et svar om at det ikke lot seg gjøre. Der og da overleverte jeg alle skolebøkene jeg hadde og sa takk for meg.

– Litt spontant av en 14-åring?

– Jeg er jo litt overtroisk av natur og har en viss følelse av at det er en viss styrelse her i livet, sier Sally, som kan se tilbake på et «rimelig» innholdsrikt liv, selv uten fullført framhaldsskole.