– Vi må anerkjenne kvinners livsfaser i politiske beslutninger og prioriteringer.
Det sier Høyre-politiker og tobarnsmor Camilla Torvik (H) når RA møter henne på Kanelsnurren mandag morgen. Torvik er i permisjon og har minstemann på åtte måneder med. Sammen med Line Møllerop (H) sitter hun i Utvalg for helse og velferd. Tirsdag 16. januar skal utvalget behandle en interpellasjon Møllerup og Torvik fremmet i bystyret tilbake i desember.
– 17.000 er i utenforskap i Stavanger i dag. Det er alarmerende tall. Vi har ikke råd til det og vi bør ikke ha hjerte til det. Tiltak som gjør at utfordringer hos kvinner, som endometriose og overgangsalderen, blir sett og anerkjent, ikke undergravd og bagatellisert, er superviktig. Er det noe det er viktig å gjøre de neste fire årene, er det dette, sier Torvik.
Interpellasjonen bygger på en fersk Norges Offentlige Utredninger (NOU)-rapport, «Den store forskjellen». Etter å ha dypdykket i funnene i den drøyt 300 sider lange rapporten, har Møllerop og Torvik formulert en rekke forslag til hvordan Stavanger kommune ta ansvar.
– Jeg trodde denne NOU-rapporten ville eksplodere, men det ebbet fort ut etterpå. Jeg har savnet samtalen om dette i lokalpolitikken, sier Torvik.
Listen over foreslåtte tiltak favner bredt. Dette er tiltakene:
- Endre finansieringsmodellen for kommunehelsetjenesten. Ved at satsene jevnes ut, skal kvinnerelaterte behandlinger få økt prioritet og status. Kommunen bør utrede og komme med forslag på hvilke satser som må økes for at typiske sykdommer som kvinner har får lik økonomisk status som andre sykdommer.
- Krav om kjønnsperspektiv i all kommunal forskning. Involvere brukerstemmer i utviklingen av nye eller eksisterende helsetjenester.
- Vurdere gratis bind og tamponger på barne- og ungdomsskole.
- Vurdere å styrke psykologressurser i skole og HFU.
- Bør være tilbud om oppfølging hos fastlege etter abort.
- Sikre at alle fastleger i Stavanger kommune har god og oppdatert kompetanse om Endometriose, Adenomyose og PCOS.
- Oppfølging av mors psykiske og fysiske helse innen 3 måneder etter fødsel (også kontroll av eventuelt arr fra keisersnitt).
- Papirløse kvinner bør ha rett til helsetjenester på lik linje med andre innen svangerskap, fødsel og barsel.
- Utarbeide egen kommunal pårørendestrategi.
- Helhetlig arbeid mot vold i nære relasjoner og øke forebygging mot trakassering og overgrep i sårbare livsfaser for jenter og kvinner.
- Sikre økt kunnskap og kompetanseheving om overgangsalder hos fastleger og innbyggere om tidlig tegn på overgangsalder og behandlingsmuligheter.
– Mange av disse oppgavene ligger på staten, men kan vi tette noen hull og være en foregangskommune i påvente av at staten tar et større ansvar?, spør Line Møllerup.
Tirsdag 16. januar behandler Utvalg for helse og velferd interpellasjonen.
Systematisk inkludere kjønnsperspektivet
I interpellasjonen er det første punktet at Møllerop og Torvik vil endre finansieringsmodellen for kommunehelsetjenesten. «For at kvinnerelaterte behandlinger skal få økt priritet og status må satsene utjevnes. Kommunen bør derfor utrede og komme med forslag til hvilke satser som må økes for at typiske sykdommer som kvinner har får lik økonomisk status som andre sykdommer», heter det i interpellasjonen.
– Det er forskjellige satser, og det er ganske provoserende. Det er kommunen selv som må gå gjennom dette. Vi må sikre at vi får likt betalt for diverse kroppsdeler, sier Torvik.
Møllerop og Torvik foreslår å ha kjønnsperspektiv som en standard i all forskning i regi av Stavanger kommune.
– Vi vil styrke jenter og kvinner i forskjellige faser. Hvis vi skal klare å få kvinner til å stå i arbeid gjennom hele yrkeslivet, er det utrolig viktig at vi jobber mer systematisk for å klare nettopp det, sier Møllerup.
NOU-rapporten finner at typiske kvinneplager har lavest status blant leger og sykepleiere. Fibromyalgi havner nederst hos begge yrkesgrupper. Det mangler økonomiske intensiver for leger å forske på dette. Selv om staten er på vei vekk fra taksering, er det likevel ønskelig å gjøre det for å fremme denne forskningen.
– Typiske kvinnehelseplager er mindre finansiert og har lavere status enn andre sykdommer. Da blir dette heller ikke prioritert når nyutdannede leger skal velge hva du skal spesialisere deg, sier Torvik (H).
Etterslepet på forskningen er stor, understreker hun.
– Fram til 80-tallet ble aller mest forskning på legemidler og behandlinger gjort på menn. Men biologiske menn og kvinner har i noen tilfeller ulike sykdomsbilder med forskjellige symptomer. De reagerer også annerledes på behandling, sier hun og trekker fram hjerteinfarkt og hjerneslag som eksempel.
Torvik mener kompetanse hos fastleger og kommunehelsetjenester på endometriose og hormonplagere som poc, er veldig lav.
– Det kommer flere og flere historier om kvinner som har gått i mange år med sterke smerter uten behandling. Når de ønsker seg barn, avdekkes det. Da har det ofte utviklet seg så langt og man burde gjort noe med det tidligere. Og unge jenter med sterke menstruasjonssmerter, blir tilbudet p-piller for å dempe smertene. Dette har andre bivirkninger igjen. Vi vil øke kompetansen og oppmerksomheten på kvinners utfordringer – fra vugge til grav.
Oppfølging av mor etter fødsel
Manglende oppfølgning av mor etter fødsel er noe som engasjerer Møllerop og Torvik. Både Torvik og Møllerop er mødre og savnet at det var mer fokus på mor i oppfølgingen etter fødsel.
– For dem som har fått barn, opplever å bli godt fulgt opp under svangerskapet, men etterpå er det fokus på barnet. Den fysiske og psykiske helsen til mor er også viktig å følge opp, sier Møllerop.
Torvik legger til:
– 30 prosent av kvinner opplever fødselen som en traumatisk opplevelse. Det er skremmende lesning. En venn av meg tok keisersnitt, og det var ingen oppfølging av selve såret, hvorvidt det heles godt. Det handler om babyens vekt og annet.
Derfor foreslår de at det skal legges inn en kontroll hos fastlege tre måneder etter fødsel.
– Helsestasjon følger opp barnet, og er en viktig kilde til informasjon og nettverk for foreldre. Fastlegen skal sikre god oppfølging av mors helse, men dette blir ofte ikke prioritert. For eksempel er prevensjon hovedtema for mors 6 ukers kontroll. En kartlegging av mors fysiske og psykiske helse bør kanskje inngå i denne avtalen. Og gjerne med en oppfølgingssamtale noen måneder etterpå, sier Torvik.
[ Høyre-Camilla vil kjempe for førstegangsfedre ]