Næringslivet fortjener rushtidsavgift

Miljødebatten handler ofte om pisk. For ofte, etter min mening. Miljødebatten trenger mer gulrot!

Det er viktig å høre mange ulike innfallsvinkler i klimadebatten. Næringslivet har lokalt hatt mye godt å komme meg, særlig når det gjelder rushtidsavgift. Fordelene ved dette vil være mange, disse skal jeg komme tilbake til. Noe av det jeg har klarest minne av fra mitt politiske liv, var en rushtidsavgiftaksjon SU hadde sammen med RU, AUF og Natur og ungdom i juni 2007. Forutsetningen for å innføre rushtidsavgiften da, var at vi først må få på plass et godt kollektivtilbud i regionen. Det mener vi fortsatt. Derfor er bybanen en av de viktigste brikkene som må på plass før rushtidsavgiften innføres. Høyres Erlend Jordal var da raskt ute og kommenterte saken. Hans forslag var å gjøre det billigere med miljøvennlige biler. I og for seg en sak hvor jeg er enig med Jordal. Journalisten hadde et oppfølgingsspørsmål: «Men dette fører vel til at folk bytter bilen ut oftere, og at det blir produsert flere biler?» Det slippes ut mellom fem og syv tonn CO2 per bil som produseres. Hva var Erlend Jordals svar? «Ja, jo, det vet jeg ikke.» I tillegg er det et annet moment jeg føler Jordal glemte. Det er jo at mange biler på veiene skaper køer. Uansett om bilen er miljøvennlig eller ei, skaper den kø. Fjerner vi køene, løser vi store logistiske problemer. Dette vil næringslivet tjene på, og for oss som tar bussen om morgenen vil livet bli langt lettere.

I forrige utgave av Rosenkilden, som utgis av Næringsforeningen i Stavanger-regionen, ble det satt mye fokus på rushtidsavgift. Der sier Harald Minken, forsker ved transportøkonomisk institutt (TØI), at køene kan halveres på motorveien. I Stavanger står privatbilismen for omtrent 60 prosent av utslippene. Første halvår i 2006 gjorde Stockholm et forsøk med veiprising. Ved å differensiere taksten slik at det kostet mer i rushtiden (morgen og ettermiddag) var målet og oppnå bedre miljø, redusert trafikk og et bedre opplevd bymiljø. Samtlige storbyer i Norge rammes av store køproblemer i rushtiden. Trafikken står omtrent stille, og når bilene står i stampe slipper de ut store mengder eksos. Resultatene fra Stockholm er positive! Fra våren 2005 til våren 2006 minsket biltrafikken i rushtiden med hele 22 prosent!

Et hyppig brukt argument om rushtidsavgift er at det rammer dem med dårligst råd, ofte småbarnsfamilier. Dette argumentet er avlivet i en rapport av Vegdirektoratet, som slår fast at de fleste som kjører i rushtiden kjører uten barn i bilen. Rapporten spesifiserer at de fleste som kjører bil i rushtiden er menn med middels høy inntekt og høyere utdanning. Så lenge kollektivandelen på Forus er nede i fire-fem prosent, er det forståelig at det er vanskelig å ta imot forslaget om rushtidsavgift med åpne armer. Her er det viktig å presisere at vi må få en bedre, billigere og mer effektiv kollektivtransport. Enkelte påstår at et ekstra kjørefelt vil hjelpe, men transportøkonomisk institutt slår fast at dette bare vil føre til mer bilbruk.

I klimaforliket på Stortinget, som alle partier (med unntak av Frp), er enige om slås følgende fast: «Byområder som ønsker å utprøve veiprising, differensierte bompengesatser eller andre trafikkregulerende tiltak skal prioriteres. Veiprising er et lokalt virkemiddel. Det vil derfor ikke innføres veiprising uten lokal tilslutning.» Høyre nasjonalt går med på dette. Når regionens næringsliv ønsker dette, burde det ikke være vanskelig for Høyre lokalt å gå med på det samme. Høyre vil vel ikke la SV og SU være de eneste som står på lag med næringslivet i denne saken? Det er viktig at pengene øremerkes til opprustning av det kollektive systemet, og det blir en kabal som fortsetter å gå opp. Når vi har et godt kollektivsystem på plass vil det bli mer økonomiske ressurser for samferdsel i regionen.

På lederplass i Rosenkilden skrives det: «Regionens næringsliv hemmes av uframkommelige veier. Trafikkveksten vi har sett gjennom de siste tiårene vil ikke avta - tvert imot. Fram mot 2027 forventes en økning på 30 prosent. Den sterke veksten i byregionen vil fortsette, og i Stavanger-området får vi en befolkningsvekst på 17 prosent.» Jeg håper Høyre og Leif Johan Sevland vil lytte mer til næringslivet i denne saken. Det vil gi gode utslag for køene, utslippene, bedre framkommelighet i rushtiden og næringslivet vil spare penger. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, har Transportøkonomisk institutt slått fast, men før vi innfører rushtidsavgift må det kollektive systemet som finnes i dag forbedres. Det skal lønne seg å være miljøvennlig!