Kommunen retter opp språktabbe:Og navnet er Arneageren

Arneageren, den åpne torgplassen utenfor Sølvberget i Stavanger, har alltid blitt omtalt som Arneageren både muntlig og skriftlig.

Tok bort e-en i 1964
Offisiell skrivemåte var Arneageren fram til 1964, men da vedtok kommunen at ny skrivemåte skulle være Arnageren. Det ble argumentert med at e-en stort sett ikke ble uttalt. På tross av vedtaket er det fortsatt Arneageren som brukes, både skriftlig og muntlig. Nå, 50 år senere, ønsker kommunen å gjeninnføre den originale skrivemåten. Saken skal behandles i Gatenavnutvalget 3. mars.

At stedsnavnet formaliseres synes både politikere og historikere er bra – om ikke helt på sin plass.

Åkrer midt i Stavanger
– Ager betyr åker, og Arne var han som eide området. Det var Arne sin åker. Derfor heter det Arneageren. Jeg kan ikke garantere for at det er slik, men det er det vi er oppvokst med, forteller Per Inge Torkelsen, Venstre-politiker og komiker.

Bystyrerepresentanten får støtte fra styrelederen i Rogaland Historielag, Birger Lindanger.

– I middelalderen var det mange åkrer hvor det ble dyrket korn og hvor man hadde husdyr–midt i byen. Det var jo ikke rare byen på den gang. Og der Arneageren er i dag var eid av en biskop som het Arne. For meg er Arneageren den riktige måten å skrive stedsnavnet, sier faghistorikeren til RA.

Fikk aldri svar fra Stedsnavnttjenesten
I 2012 sendte Stavanger kommune et brev til Stedsnavntjenesten Vestlandet om hva som er den riktige skrivemåten. Kommunen fikk aldri svar. RA fikk heller ingen kommentar i løpet av går ettermiddag og kveld. Uansett behandles saken i Gatenavnutvalget 3. mars.

Utvalgsleder Helge Solum Larsen (uav.) har alltid kalt torgplassen for Arneageren.

– Jeg var ikke klar over at den offisielle skrivemåten var Arnageren. Men det er jo flott av vi får formalisert det, sier Solum Larsen, som sier folk er opptatt av sted- og gatenavn.

– Mitt inntrykk er at folk er veldig opptatt av det. For noen måneder siden hadde vi diskusjonen på Hundvåg om man skulle kalle det Ormøyvika eller Ormøyvigå. Her sier vi jo ikke vika, vi sier vigå. Stedsnavn handler om folks identitet, sier Solum Larsen.

Hafrsfjord og Tasta
Torkelsen er en forkjemper for å beholde de tradisjonelle navnene. Han forstår for eksempel ikke hvorfor Sørmarka Arena ikke heter «Sørmarkå Arena».

– Jeg synes vi skal holde på navnene. Det er ingen grunn til å modernisere. Det er mange navn som er rare, som Hafrsfjord. Som egentlig betyr «havfjord». Vi bruker Hafrsfjord fordi det er et gammelt, historisk og godt navn. Vi har også mange navn som slutter på a. Stokka, Tasta, Hinna, Sola og Tjelta. Det er ingen som vet hva disse stedsnavnene betyr, men de har sitt opphav fra det språket folk snakket her før vi fikk norsk, mener Torkelsen.