«Frivillighet er en bærebjelke i samfunnet»

Hva er det som kjennetegner en dugnad? Jo, dugnad er en måte å løse en oppgave på, der man baserer seg på kollektiv frivillighet og ulønnet innsats. Det kan dreie seg om en kortvarig ryddejobb til mer omfattende og langvarige oppgaver som bygging av et forsamlingshus.

Siden løsningen er basert på frivillig og ulønnet innsats må det foreligge andre motiver basert på moralsk motivasjon, ideologisk overbevisning eller egeninteresse for at folk skal delta. Det må oppleves som morsomt, meningsfylt eller som en nødvendig plikt å stille opp.

Det organisatoriske grunnlaget for dugnaden er det vi ofte omtaler som sivilsamfunnet eller frivillighetsfeltet. Her finnes det både store frivillige organisasjoner og kortvarige ad hoc organiseringer som er dannet for å løse tidsbegrensede oppgaver.

Frivillighet er en av bærebjelkene i vårt samfunn. Hver dag stiller kvinner og menn opp for å gjøre vårt samfunn varmere, inkluderende og tryggere. Tenk bare på de mange som stiller opp frivillig for organisasjoner som Norsk Folkehjelp og Røde Kors for å lete etter savnede mennesker. De leter i skog og mark, på fjellet og i byområder, og utgjør en sentral samarbeidspartner til samfunnsinstitusjoner som politiet og ambulansetjeneste. De velger å bruke sin egen fritid på å trygge vårt samfunn.

Svikten i oljeindustrien merkes for alvor i kommunekassene i Rogaland. Nedgang i skatteinntektene, mange arbeidsledige og lite drahjelp fra regjeringen, vil ha store konsekvenser for økonomien i Stavanger kommune. Det er allerede varslet kutt på mange millioner kroner. Som i fjor, vil også kuttene i år ramme hardes innen oppvekst og levekår. Dette betyr at ansatte får enda mindre tid til brukerne på sykehjemmene og barn/unge ikke får den ekstra oppfølgingen i barnehagen og på skolen.

I årene som kommer vil samfunnet ha behov for en tett kontakt mellom det offentlige tjenestetilbudet og de frivillige aktørene. Stavanger trenger frivilligheten. I nedgangstider som nå, vil vi spesielt legge merke til betydningen og viktigheten av frivillig innsats.

Samfunnsutfordringer knyttet til folkehelse og ensomhet kan bare løses i samarbeid med frivilligheten.

I arbeidet med å fornye og sikre velferdsstaten tror jeg vi i enda større grad må se mot de frivillige organisasjonene. Vi vil ikke klare å fornye og skape en bærekraftig velferdsstat hvis vi ikke tydeligere klarere og definerer de frivillige organisasjonene som en del av velferdsstaten, som tar et ansvar og fyller tomrommet det offentlige ikke klarer.

Flyktningkrisen har vist betydningen av frivillighet. Det er i slike situasjoner vi ser at frivillighet og solidaritet fremdeles ligger i den «norske ryggmargen». Vi må aldri glemme at det moderne Norge og den norske modellen er blitt til på dugnad og frivillighet. Noe å reflektere over i disse krisetider, etter tiår med økonomisk oppgang og kjøpefest.

Folk ofrer tid og penger for å hjelpe med registrering flyktninger hos politiet, varme klær og tepper. Men ikke minst trygghet og en varm støttende hånd som er så viktig i overgangen fra flyktning til ny samfunnsborger.

Vi har en befolkning som evner og har vilje til å bidra uselvisk lokalt og internasjonalt. Slikt engasjement skaper trygghet og tillit på tvers av mangfoldet i samfunnet vårt.

Det er heldigvis en tverrpolitisk enighet om at frivillighet er viktig. Frivilligheten bidrar til å skape unike møteplasser og engasjement, noe som staten eller kommunene umulig kan skape med oppfordringer og politiske vedtak.

Men det er en betydelig forskjell i hvordan man velger å satse og støtte opp om frivilligheten. For selv om frivillighet ikke kan vedtas av hos politikere, så kan vi folkevalgte tilrettelegge og prioritere.

Frivillighetssentralen er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet- noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe. Stavanger kommune eier og driver i dag tre frivilligsentraler. Sentralene skal legge vekt på tverrfaglig samarbeid med frivillige organisasjoner og det offentlige på lokalt plan. Samtidig skal frivilligsentralene være aktive støttespillere for å skape gode, levende lokalmiljø og koordi¬nere lokalt engasjement. Erfaringer viser at frivillig arbeid blant eldre utløses i nærmiljøet og av aktiviteten i og rundt frivilligsentralene.

Stavanger Arbeiderparti har ved flere anledninger tatt til ordet for å etablere frivillighetssentraler i alle bydeler. Dette er det politisk enighet om, men Høyre og flertallspartiene har gang på gang nedprioritert og forskjøvet dette ut i det blå.

Stavanger Arbeiderparti tar frivilligheten på alvor. Vi vet at felleskap, dugnad og bredde vil være helt avgjørende for Stavanger i de kommende årene. Derfor utfordrer jeg Høyre og flertallspartiene til å vise det samme engasjementet i handling og ikke bare i ord.