I dag begynner noen tusen ungdommer på videregående skoler, klare for å gyve løs på en skolegang som vil styre hvilke yrker de kommer til å velge om noen år. For noen akademisk anlagte er studiespesialisering tingen, mens en stor andel velger yrkesfagene som på sikt skal gi dem et fagbrev. Samfunnet trenger kvalifiserte leger, jurister og økonomer, like verdifullt er det med tømrere, elektrikere og rørleggere.
Norge er et høykostnadsland, ja visst, men en av de store økonomiske styrkene våre er det høye nivået på fagarbeiderne. God kvalitet i dette leddet sørger for høy produktivitet og konkurranseevne. Bedrifter som ikke forstår verdien av lærlinger ser heller ikke sammenhengen mellom god kvalitet på de ansatte og produktivitet. Næringslivsledere som ikke åpner opp for lærlinger, kan rett og slett anklages for å drive med selvskading.
Derfor er det forstemmende og skremmende at 295 elever i Rogaland i disse dager tråkker rundt uten å ha fått tilbud om lærlingplass. Læretid over to år i en bedrift regnes som en stor fordel, selv om VG3 også gir opplæring og fagbrev. Lærlingplass gir tross alt den beste og mest relevante praksisen for jenter og gutter som skal lære seg et fag, og ikke minst er læretiden en viktig rekruttering. En flink rørleggerlærling står naturligvis først i jobbkøen når rørleggerfirmaet skal ansette nye folk.
En annen oppside ved lærlingordningen – som yrkesskoleeleven Kine Marie Liltvedt Haukland pekte på i gårsdagens avis – er at mange yrkesskoleelever kan være leie av å gå på skole og vil jobbe. En lærlingplass er også viktig for å unngå at ungdommer dropper ut av skolen.
Både nåværende og tidligere topper i fylkespolitikken skal ha ros for å snakke om lærlingplasser på inn- og utpust. LO og NHO er også ekstremt opptatt av lærlinger, slik at det neppe finnes en bedriftsleder i Rogaland som ikke kjenner viktigheten av en oppegående lærlingordning.