Kultur

London calling

Band går i oppløsning og ikoner dør. Men i London lever musikken og legendene evig.

Bilde 1 av 9

Turistene står parat med kameraene sine ved et fotgjengerfelt i bydelen Westminster. Når trafikken stopper skriker de «gå, gå, gå!» og dytter familie og venner ut i den tungt trafikkerte veien.

– Jeg har hatt lyst til å reise hit hele livet, og nå er jeg endelig her! Det er akkurat slik jeg forventet meg – litt kaotisk. Jeg forstår at mange vil hit, det er jo et spesielt sted, forteller Tony Graham, som har tatt på seg sin Beatles-hettegenser spesielt for anledningen.

Vi befinner oss selvsagt på Abbey Road, der The Beatles og Sir George Martin spilte inn noen av bandets mest populære låter i det ikoniske platestudioet med samme navn som gata utenfor.

Siden den gang har navn som Pink Floyd, Nick Cave, U2, Oasis og Radiohead spilt inn plater her.

Følelsladet

Men at det er The Beatles som får folk til å valfarte hit, er det ingen tvil om. Fotgjengerfeltet ble verdensberømt da det figurerte på bandets «Abbey Road»-album fra 1969.

I dag er stedet en turistmagnet og alle vil fotograferes gående over gata, akkurat som John, Paul, George og Ringo gjorde for snart 50 år siden.

Tony Graham, som har reist fra Bristol til London sammen med kona Vicky og sønnen Liam, synger selv i band som spiller 60-tallsmusikk og har vært Beatles-fan siden barnsbein.

– Og da mener jeg skikkelig fan, jeg kjøpte hvert eneste album så fort de ble sluppet. Da vi ventet Liam, dro vi på Beatles-museet i Liverpool og kjøpte en Beatles-body som gikk rett på gutten så fort han ploppet ut! ler han.

Han håpet å få se studioet hvor bandet jobbet, men turistene får ikke slippe inn i det aller helligste, og er henvist til en suvenirbutikk istedenfor, der familien har kjøpt en kjøleskapsmagnet som minne. Men Tony kan i hvert fall huke av at han har passert gangfeltet sammen med sønnen, og er storfornøyd med det.

– For meg er det nesten en spirituell greie. Det er veldig emosjonelt, sier han, mens stemmen nesten brister.

Beatles-graffiti

Ved siden av portene til bygningen som huser det berømte studioet, står en kar med en malingsrull i hånden. Han er i ferd med å rulle hvit maling over tegninger og graffiti på muren utenfor Abbey Road nummer 3.

– Dette er en evighetsjobb. Hver måned maler vi over, men allerede dagen etter er det fullt igjen. Men det er heldigvis bare hyllester til The Beatles, og ingenting upassende, så det er jo bare gøy, forteller Sam som, jobber for studioet.

Siden 1950-tallet har musikere valfartet til London for å smake på berømmelsens og søt suksess i popmusikkens mekka. Selv om det nok er blitt en mindre glamorøs B-side for de aller fleste, har London blant annet fostret artister som The Rolling Stones, The Kinks og The Who. Byen har også skrevet navn som Jimi Hendrix, The Clash, David Bowie og Amy Winehouse inn i historiebøkene.

Få steder i verden har sett så mange rockelegender komme og gå, noe som har resultert i en musikkarv som har satt tydelige spor over hele byen.

I rockens fotspor

Følger man rockens fotspor gjennom London, er det nesten umulig å misse Rough Trade, som har lokaler både i øst og vest i byen. Englands mest kjente platebutikk åpnet i 1976 i Notting Hill, som et tilskudd til plateselskapet med samme navn. I 2007 ekspanderte de med en butikk i Shoreditch, i Øst-London, som i dag er deres største. I tillegg til enorme mengder vinyl og CD, har de også en intim scene der store band spiller gratiskonserter i forbindelse med platelanseringer.

Amy Hearst sorterer nye plater etter alfabetet i butikkens store kasser, og ler godt når vi spør om vi får snakke med henne om London som rockeby:

– Dere leter etter en skikkelig nerd, eller hva? Syns det på meg?

Hun har jobbet i butikken et par år og stortrives midt i musikken. Mens vi prater finner hun fram noen av sine favorittplater.

– Sex Swing må dere sjekke ut. De spiller eksperimentell rock. Og Pharmacon er fantastisk! Jeg så henne opptre nylig. Enten elsker man henne, eller så hater man henne! tipser hun.

Det er hektiske dager på Rough Trade når vi er på besøk noen dager før årets «Record Store Day». Men før Amy må haste videre anbefaler hun oss et besøk på 100 Club, Londons kanskje mest legendariske konsertsted.

Historisk kjellerklubb

Ved siden av rockelegender som The Rolling Stones og The Clash har berømtheter innen de fleste sjangere opptrådt her. Den lille kjellerklubben i Oxford Street er en av byens mest elskede scener, og med plass til bare 300 personer er man garantert en intim opplevelse.

På 1940-tallet var 100 Club et jazz- og blues-sted, der blant annet Louis Armstrong spilte. I 1976 inntok punken stedet med blant andre The Sex Pistols, Siouxsie and the Banshees og The Clash. På klubbens knallrøde vegger er historien dokumentert med en mengde gamle fotografer.

Men det skorter ikke på konsertscener i London. Om man vil oppleve live musikk i ikoniske lokaler, er det flust av steder å velge mellom. For eksempel Royal Albert Hall. Det er ikke bare hjemstedet til BBC Proms, den årlige musikkserien for klassisk musikk, men også de største pop- og rockestjernene. Fra Adele, Kylie Minogue og Pet Shop Boys til The Who og Pink Floyds David Guilmore har spilt her de siste årene. Det samme har A-ha og Åge Aleksandersen.

Bowiebonus

Om du skal på konsert i Brixton Academy, som opprinnelig åpnet som en kino i 1929, kan du klemme inn en bonus på veien. I en liten sidegate mellom metrostasjonen Brixton og konsertstedet finner du et veggmaleri av David Bowie som er blitt forvandlet til et minnesmerke, og nærmest et alter, for den avdøde artisten.

Det ryktes at han rett før sin død la en hemmelig visitt til sitt fødested i Brixton og for å si farvel en siste gang til London. Ved veggmaleriet har hundrevis av fans lagt igjen en siste hilsen på alle verdens språk. Det er et passende sted å hylle legender på, i rockebyen der han ble født to ganger, en av dem til verden, og den andre til verdensstjerne.

Tips til musikkturister:

I Amys fotspor: Så rocka var hun, at det til slutt kostet henne livet allerede som 27-åring. Men Amy Winehouses enorme talent vil ikke bli glemt. På det jødiske museet i Camden, i hennes eget nabolag, kan man se utstillingen «Amy Winehouse: A family Portrait» fram til 24. september. Nabolaget prydes også av en rekke Amy-inspirerte gatemalerier, og på museets hjemmesider kan man laste ned et kart over hvor man finner dem. www.jewishmuseum.org.uk

Rocka opera: Meat Loafs og Jim Steinmans berømte rockeopera «Bat out of Hell» fyller 40 år i år, og i den anledning er deres beste hits blitt til en ny rockemusikal som inkluderer hiter som «I Will Do Anything For Love (But I won't do That)» og «It's All Coming Back to Me Now». Du ser den i London Coliseum. www.londoncoliseum.org

London Rock Tour: Londons eldste rocketur på hjul. Du blir kjørt i en minibuss gjennom byens rockehistorie fra A til Z, fra Animals til Zombies. På hjemmesiden kan du velge mellom ti forskjellige turalternativer. www.londonrocktour.com

Hendrix og Händel: 45 år etter at Jimi Hendrix flyttet inn i 23 Brook Street, er hans gamle rom blitt restaurert og gjort om til en permanent utstilling. Hendrix var også nabo med komponisten Händel, bare separert av en vegg – og 200 år. www.handelhendrix.org

Rekonstruer ikoniske platecovere: Om du vil rekonstruere flere platecovere enn «Abbey Road» er det flere opplagte steder å besøke i London. David Bowies albumcover til «Ziggy Stardust» ble fotografert på 23 Heddon Street, mens Oasis' «(What's The Story) Morning Glory»-cover kan du se i virkeligheten på Berwick Street. The Clash's selvtitulerte album ble fotografert i en trapp ved bandets studio i Camden ved Stables-markedet. Og ikke minst kan du gjenskape den velkjente silhuetten av Battersea Power Station ved elva Thames, som figurerer på Pink Floyd-albumet «Animals». Husk å ta med oppblåsbar gris! Her finner du flere tips: www.popspotsnyc.com/london

Mer fra Dagsavisen