Annonse
Selvhjelpere: Arne Klyve, Trond Hofvind og Jon Severud avkler makspråket i sin nye bok «Skikk og bruk for underklassen».

Selvhjelp til underklassen

Når velferdssamfunnet skal bygges ned må det sterke saker til. Som språk.

Annonse
Oslo

Det hevder forfatterne av den nye selvhjelpsboka «Skikk og bruk for underklassen» – Jon Severud, Arne Klyve og Trond Hofvind. Boka, som gis ut på Spartacus Forlag, er en fortsettelse på «Ordbok for underklassen» som kom i 2013. Forfatternes mål er å avkle samfunnsmakta og avsløre hvordan folk flest er blitt lurt trill gjennom innføringen av et avdanket næringslivsspråk fra åttitallet i vår dagligtale. Målet er selvsagt at du og jeg tar ansvaret for alt som går galt, og at samfunnet sparer penger – som er meningen med livet.

Les også: Legendariske Mysterud på gjenoppstår – som bar

Være proaktiv

I et samfunn der man skal være sin egen kaospilot, ordne alt fra å stille diagnoser til å bestille flybilletter selv er det bare én ansvarlig person i ethvert hverdagsdrama: deg selv.

– Ja. Du må ta ansvar for egen helse, blir du syk er det fordi du har levd feil, sier Jon Severud.

– Selv barnehagebarn bør lære seg å være «proaktive» og «vinnerskaller». Og mister du jobben er det viktig å huske: du er ikke arbeidsledig, du er «leder i egen omstilling». Da gjelder det å tenke positivt, være den beste utgaven av deg selv. Sette deg mål og huske på at du er din egen merkevare, sier Jon Severud.

– Men man kan også ringe en saksbehandler i Nav og klage sin nød?

– Jo da, sier Trond Hofvind som har gode råd:

– Nå er det ikke sikkert dette hjelper, for du kan i bunn og grunn bare være sikker på to ting: at saksbehandleren neppe sitter i samme fylke som deg selv. Og at du aldri treffer vedkommende igjen. Så skriv ned det du skal si, for du må nok si det mange ganger. Og sørg for rikholdig med drikke, helst ikke alkoholholdig.

Les også: Dieselbil-eier Hans-Robert: – Den lille mannen må ta konsekvensene av den store forurensningen

Språkmakt

Når gikk vi egentlig med på å ta på oss ansvaret for alt og bli «brukere» og «kunder» istedenfor skoleelever, ansatte og pasienter? Forfatterne hevder det har skjedd gradvis, fra rundt 1980, med arven etter Reagan og Thatcher. Siden den gang er språket blitt gradvis endret, fagspråk er byttet ut med næringslivsspråk og hele filosofien bak New Public Management. De tre forfatterens skjulte agenda er å ta språket tilbake. Kalle en spade en spade.

– Språk er makt, og det fremste instrumentet til endring. Plutselig kommer det innunder huden på folk og vi glemmer å stille spørsmål, sier Jon Severud.

Umulig å være uenig

Språkendringene vi er blitt utsatt for er ikke tilfeldige, de er del av et ideologisk prosjekt som handler om nedbyggingen av velferdsstaten der man stadig kommer med nye språklige vendinger for å få folk til å gå med på endringer vi aldri ville blitt med på om de ble sagt i begripelige vendinger, sier Jon Severud.

– Markedsspråket har infisert måten vi kommuniserer og tenker på, og det er fullt av ordsminke. Alt skal være positivt, men ser ikke problemer bare utfordringer og så videre. Det er forførerisk og komplisert fordi det er umulig å være uenig uten å framstå som en sur drittsekk, sier Arne Klyve og legger til:

– At en så svak vitenskap som bedriftsøkonomien, der man tror man kan måle alt ut fra tall og produktivitet, har fått den store definisjonsmakten i utdanningen, helsevesenet og arbeidslivet, det er oppriktig skremmende for målet på kvalitet er ikke nødvendigvis effektivitet.

– Det handler om markedsgjøring av alle livets faser og ikke minst offentlig sektor, der det både er lattervekkende og motbydelig hvordan språket brukes, og trenger så dypt at det er med på å endre. Du ville aldri fått gjennom mange av de moderne samfunnsendringene med vinnerkultur med måliger og rapporteringskrav om du ikke hadde brukt språket som plog, sier Trond Hofvind.

Les også: Tre av fire elever på 7. trinn bruker nesten ikke dataverktøy på skolen i det hele tatt

Alvoret kommer

«If you can’t beat them, join them» skriver de i boka. Selvsagt er det besnærende å ta igjen ved å la etater, politikere, sjefer og saksbehandlere smake sin egen verbale medisin. Men en underklasse skal gjøre opprør. Og det kommer, lover forfatterne. Som «hyllevarm biomasse» i et konsumentsamfunn der vi alle må «være vår egen merkevare» og «by på oss selv» må vi kunne anta at de tre forfatterne er solid gått ut på dato. Men de lover væpnet revolusjon med ordet som våpen.

– Vårt mål er å gi ut «Lesebok for underklassen» før valget. Der blir det mindre satire og mer alvor. Og politikk, sier Arne Klyve.

Les også: Se hva naboene skrev da mannen i 10. hengte opp nabovarsel på bursdagen sin

Annonse