Løfter «B-laget» blant sykehjemmene i Oslo

– Jeg er fryktelig glad for at vi får så mange nye stillinger til sykehjemmene. Det har ikke vært et så stort bemanningsløft på minst ti år. Dette har vært en hjertesak for SV i lang tid, sier Inga Marte Thorkildsen, byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo.

På budsjettet er det satt av 96 millioner kroner som tilsvarer 120 nye årsverk til de kommunale sykehjemmene. Tall som byråden har framskaffet, viser at de kommersielle sykehjemmene har en bemanning som tilsvarer 95 årsverk per hundre beboere, mens de kommunale har 88.

– I dag er det et A-lag og et B-lag blant sykehjemmene i Oslo. Sånn kan vi ikke ha det. Det ligger et verdigrunnlag i bånn når vi velger å prioritere de kommunale, men mest av alt handler det om at vi har tatt inn over oss en urettferdighet som vi ikke kan leve med. Det kan ikke være sånn at de kommunale skal være dårligere rustet til å gi god velferd enn de private.

Les også: En milliard til Tøyenbadet

Krav fra Sykepleierforbundet

For en drøy uke siden skrev Dagsavisen om sykepleiermangelen ved norske sykehjem. Ifølge Line Orlund, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund i Oslo, er situasjonen prekær i hovedstaden, og Sykepleierforbundet har krevd at det må opprettes 100 nye sykepleierstillinger i 2018, og 100 til i 2019.

– Sykepleierne går rundt med konstant dårlig samvittighet fordi de ikke får gjort jobben sin. Hver eneste dag ser de situasjoner som burde vært fulgt opp bedre, men de har ikke tid fordi de må prioritere knallhardt. Selv om pasientene er blitt sykere, er det blitt mindre fagkompetanse og mindre bemanning. Vi er på ville veier, advarte Orlund.

Thorkildsen er enig i at bemanningen har vært for lav.

– Det er for dårlig bemanning på mange sykehjem, og spesielt de kommunale. I tillegg er sykefraværet for høyt og det er altfor mange deltidsstillinger. Dette går ut over tryggheten til beboere og pårørende, og sliter på medarbeiderne våre.

Over halvparten av sykehjemmene i Oslo er drevet av private, og av de private er over halvparten drevet av kommersielle selskaper.

– Når sykehjemsetaten har måttet gjøre kutt, har det gått ut over de kommunale sykehjemmene fordi man ikke kan gå inn og endre kontraktene som er gjort med de private.

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Overskudd fra kommersielle

I behandlingen av 2016-budsjettet fikk Thorkildsen mye kjeft da hun forsøkte å få de kommersielle til å gjøre kutt.

– Da vi tok over budsjettet for 2016, lå det et skjult kutt i 50-millionersklassen. Vi visste ikke da om vi ville få inn eiendomsskatten, og så hadde vi lovet å sikre 500 nye årsverk i hjemmetjenesten i bydelene. Jeg prøvde derfor å få med de kommersielle med de beste vilkårene med på et spleiselag der de bidro med noe av profitten sin, men det var umulig.

– Hovedproblemet er vel at bemanningen er for lav over hele linja?

– Ikke nødvendigvis. Hovedproblemet er at forskjellene er for store. Jeg ønsker meg absolutt ikke nye kuttrunder, men jeg vil fortsatt at de kommersielle skal bruke mer av profitten på sykehjemsdrift. Vi har hatt flere saker som viser at det er store penger å tjene.

– Det forrige byrådet vil hevde at de private har ført til et større mangfold og bedre tilbud. Har det ikke kommet noe godt ut av at flere private har fått prøve seg?

– Vi er veldig opptatt av at vi skal ha et mangfold. Det skal være mulig å velge ulike løsninger og profil. Og det er bra at vi har noen som er på utsiden av det kommunale som kan snu seg litt raskere og tenke ulikt. Derfor mener vi at ideelle sykehjem har en egenverdi. Men vi er absolutt ikke avhengige av kommersielle aktører for å få til et mangfoldig tilbud. Det viktige er at vi får en kultur der man lærer av hverandre, sier Thorkildsen og legger til:

– Det er viktig å understreke at medarbeiderne våre gjør en kjempejobb, uavhengig av hvem som er arbeidsgiveren deres.

Les også: SAS Oslo koster 71 milliarder

«Ideologisk politikk»

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) mener det forrige byrådet førte «en villet og ideologisk politikk» som har ført til store forskjeller mellom private og kommunale sykehjem.

– Høyre har over lang tid ført en politikk som har resultert i at ulikhetene mellom de kommunale og de private har økt. Nå vil vi rette opp den urettferdigheten.

– Vil det komme en ytterligere opptrapping?

– Dette er et løft på tilsvarende 120 årsverk, for at bemanningsnivået skal bli mest mulig likt mellom de kommunale og de kommersielle. Om det blir flere løft, må vi komme tilbake til i framtidige budsjetter. Men jeg vil understreke at vi gjør dette samtidig som vi gjennomfører en kraftfull økning i hjemmetjenestene med 500 nye stillinger.

Bystyret har vedtatt at sykehjem som i dag drives av kommersielle aktører, skal tilbakeføres til kommunen når kontraktene går ut.

– Vi mener det har kommet for mange kommersielle aktører. I motsetning til det forrige byrådet, ser vi det som en naturlig oppgave at Oslo kommune skal drive sykehjem. Vi vil ikke ha multinasjonale selskaper som tar ut stor profitt, men vi skal samarbeide godt med de kommersielle sykehjemmene til kontraktene går ut, sier Johansen.

Les også: Penger til Hausmania

«Rar kritikk» 

James Stove Lorentzen, helsepolitisk talsmann i Oslo Høyre, synes kritikken fra Thorkildsen og Johansen er «rar».

– Da vi satt i byråd og la ut nye kontrakter på anbud, var vi flinke til å stille høyere krav til bemanning og kvalitet. De private har levert uten at det har kostet mer. Vi har også kjempet for at de kommunale sykehjemmene skal opp på samme nivå. Det gjorde vi alltid i budsjettsammenheng, men vi nådde ikke alle målene, sier Lorentzen.

Han mener det er positivt at det kommer et løft for de kommunale, men mener det var helt feil av byråd Thorkildsen å gå etter de kommersielle da det måtte kuttes i 2016.

– Thorkildsen tvang de private til å kutte. Vi mener det var helt feil fokus. Spesielt sett i sammenheng med byrådets økte økonomiske handlingsrom.