Klingende mynt-gata

Egentlig var det hester her. Militære hester, du veit, de vi brukte for å forsvare oss mot svenskene eller danskene eller sånt. I skikkelig gamle dager. Enda før det var det myntverksted. Omtrent her ble de kongelige norske riksdollars (eller hva de nå het på 1600-tallet) laget. Etter bybrannen i 1686 (du husker den, sant?), flytta myntproduksjonen nærmere gruvene, til Kongsberg.

Men navnet, Myntgata, det ble hengende. I dag er Myntgata 2 et kvartal til salgs. Spørsmålet er hvem som skal kjøpe.

– Det er en veldig viktig eiendom, forteller Knut Are Tvedt når jeg ringer han.

Les også: Slik blir Vega Scene i Hausmania-kvartalet

Tvedt er redaktør av Oslo Byleksikon, og har greie på alt som har med viktige Oslo-adresser å gjøre. Såpass greie på det har han, at Tvedt uten å sjekke først kan fortelle at kavallerikassernene langs sidene i Myntgata 2 ble oppført i 1898.

– Den ligger så flott til, sier han. Et bindeledd mellom byen og festningen!

Tvedt forteller at det altså var kavallerikasserner der, med hesteoppstillingsplass i bakgården, og tyskerbrakker fra krigen.

Helt til Miljøverndepartementet tok over. De holdt til i de gamle militære lokalene fram til for et par år siden.

– Det er jo pussig at staten hiver ut departementet sitt, og så selger de bygningen etterpå. Det er jo et kontorbygg. Og fungerer utmerket som det. Men det er kanskje litt vel luksus å ha ordinære kontorer der, antyder Tvedt.

Men våre statlig ansatte miljøvernere har altså forlatt lokalene. Jeg ringte til det nåværende Klima- og miljødepartementet for å høre om de var interessert i å kjøpe. Det var de ikke. Men de avslørte til gjengjeld at de spiller innebandy i gymsalen jevnlig. Det er jo noe. Fint gulv er det visst også blitt.

For øvrig henviser de til Statsbygg, som er ansvarlig instans for innkjøp av bygningsmasse til staten.

– Hei, er det Statsbygg? Du, jeg hører at dere vil kjøpe Myntgata 2?

(Egentlig har jeg ikke hørt noen ting, jeg bare fant det på i farta. Men påstanden låt litt sånn gravende journalist-utspekulert ut i hodet mitt da jeg ringte Statsbyggs kommunikasjonssjef Hege Njaa Aschim for å fiske info)

– Nei, vi er ikke så interessert i Myntgata 2, vi. Så vi kommer ikke til å melde inn noen formell interesse, sier Aschim.

– Av og til så kjøper vi opp eiendom som vi ser at kan være lure å ha. Dette er en eiendom vi ikke trenger, vi har ikke noe behov der. Dette er en kompleks eiendom som antakelig vil kreve sitt, og da er vi ikke interessert i å bruke penger på det, sier hun.

Les også: Slik blir Bandidos-tomta

Det lover jo godt for dem som vil ha skole. Byråd Hanna Marcussen antydet det allerede før jul. Forskjellige businessfolk har vært veldig mot det. De mener at skole ødelegger folkeliv, og vil heller ha servering og hotell og butikker og boliger og innovasjon (særlig sånn urban gründer-tech-innovasjons-hub-kollektiv for millenials. Du veit, den nye oljen, tjihi). Høyre vil ha i gang en områderegulering, så det skal bli mindre motstand for eventuelle boligutbyggere som vil skape folkeliv i området.

Men de som bestemmer, da? Hva vil de? Vel, når jeg ringer litt rundt til toppene i Oslo kommune, så får jeg vite at, jo da. De vil kjøpe. Så de har meldt sin interesse for å overta tomta.

Og skole er høyt på lista over muligheter.

– Det kan stå mellom videregående skole, barnehage, ulike forvaltningsoppgaver, eller for eksempel museum. Mye har vært oppe til diskusjon, forteller Halvard Hølleland.

Han er byrådssekretær i byrådsavdeling for oppvekst og utdanning, og Tone Tellevik Dahls nærmeste medarbeider.

– Vi var ganske tidlig ute med å si at dette var en tomt vi ønsket, for å lage en yrkesfaglig videregående skole, sier han.

Han nevner kokk og hotellfag som aktuelle linjer, men presiserer at dette bare er forslag.

– Det må være en ordentlig prosess, sier han.

Og «en ordentlig prosess» ser i dette tilfellet ut til å være at man først kjøper, og så seinere bestemmer seg for hva man eventuelt skal bruke bygningene til.

– Vi har jo satt av ganske mye penger til strategiske tomtekjøp. Vi jakter på tomter, særlig i fortettede strøk, sier han.

Les også: Høyhus-nei ved Blå

Men for at noen skal kjøpe, så må jo noen selge også. Og de som skal selge er Forsvarsbygg. Ved salgsselskapet Skifte Eiendom.

– Vi har sendt ut et varsel om utvidet offentlig avklaring, sier Eli Heggelund.

Hun er prosjektleder i Skifte.

– Øhh, utvidet offentlig hvaforno?

– Det er et varsel om at alle departementer, statlige etater, fylkesmannen og kommunen, har mulighet til å erverve eiendommen til takst. De har en frist til å melde interesse, som er 16. februar.

Altså. Innen 16. februar veit vi hvem som har lyst til å ta over. Offentlig sektor har førsterett, så lenge en eller annen offentlig instans vil ha den, får de den.

– Hva slags stand er eiendommen i?

– Det er et totalrenoveringsprosjekt. Bygningsmassen er fra 1800-tallet. Det er mye å gjøre her. Den som kjøper det må regne med å ha god kapital til å gjøre store tiltak, sier hun.

Og prisen? 338,2 millioner kroner. Klingende mynt.