En helt normal familie utenom det vanlige

120 kalendergaver i desember. 44 par sko i gangen. En vaskemaskin som går døgnet rundt.

Sammen med ektemannen Mathias Toft (43) har Tonje Haugen dratt fødselstallene kraftig opp de siste åra.

Helne (12), Frida (10), Emma (7) og tvillingene Mia og Martin (4). De møttes som medisinstudenter for nøyaktig tjue år siden.

– Jeg kan ikke huske at vi noen gang snakket om hvor mange barn vi ønsket oss? Tonje snur seg spørrende mot mannen.

– Nei. Men så ballet det bare på seg.

Har hilst på læreren

Hjemme i den grå toetasjes eneboligen på Lilleaker, rett innenfor Oslo-grensa, er alle i familien hjemme. Samtidig. Når man tar en titt på ukeplanen over kjøkkenøya, skjønner man at det ikke er en selvfølge. Håndball, fotball, svømming, karate, korps, barnehagefotografering for de minste, vennskapsgruppe og utviklingssamtale.

– Du kan ikke få fem barn hvis du er stressa. Alt ordner seg, fastslår Mathias.

Tonje sier det heller slik:

– Mye kan ordnes hvis man er litt fleksibel.

De henger seg ikke opp i småting. Det viktigste er at de er friske, har jobb og skole å gå på. Mat. Ikke sjelden er de 12–14 personer rundt middagsbordet.

– Da er det bare å sende ungene på butikken for å kjøpe en ekstra kylling. Eller vi spiser litt mer til kveldsmat.

Man blir løsningsorientert av å ha en stor familie.

– Vi går aldri to på foreldremøter og elevsamtaler. Men vi bytter på, sånn at begge i hvert fall har hilst på læreren, ler Tonje. Akkurat når det gjelder oppfølging av skolearbeid er der samvittigheten gnager mest.

– Jeg spør om leksene er gjort. Og jeg aner kunnskapsnivået, men jeg har ikke oversikt.

Ellers får alle barna drive med de aktivitetene de vil, så lenge det ikke kreves masse foreldreoppfølging. Sånn sett var korps en glipp. Men Emma hadde meldt seg på helt selv, valgt seg instrument og det hele, før foreldrene oppdaget noe som helst.

– Hun skal ha for innsatsen. Tonje berømmer den initiativrike sjuåringen. Så Emma fikk fortsette fløytespillingen.

Dette er en oversikt over fordelingen av mødre med ulike antall barn i den  norske befolkningen. I dag, eller for kvinner født i 1971, er tallet på mødre med mer enn fire barn lavere, bare 7, 3 prosent.

Ingen klikker

Tonje og Mathias er leger. Han er overlege på nevrologisk på Ullevål og hun er fastlege på Veitvet.

– Få satt på Martin brillene. Gredd håret. Og frokost. Ellers funker jeg ikke.

Mathias har ansvar for tvillingene på morgenene, de blir levert i barnehagen bak sykehuset før arbeidsdagen som overlege på nevrologisk starter. Det er litt tight med tid, som han sier selv. Også på ettermiddagen.

– Barnehagen stenger klokka fem. Tvillingene hentes to minutter før.

– Og det er ingen rom for å klikke! Tonje minnes da de var uerfarne ettbarnsforeldre. Helene (12) kunne slå seg vrang og forsinke hele timeplanen.

– Det skjer bare ikke. Jeg kan ikke huske sist jeg var forsinket til jobb.

For når første pasient sitter klar kvart over åtte, må Tonje være på plass. Men en gang glemte hun å levere de minste i barnehagen. Martin i baksetet lurte på om det var en ny vei til barnehagen. Da var det bare å snu.

– Det har bare skjedd en gang, altså, forsikrer hun.

Alle var gravide

Det finnes andre utfordringer enn travle hverdager.

– Hvem passer fem barn? Ingen passer fem barn.

Mathias snakker om egentid. Det er det lite av. Og tid bare for de voksne sammen. De kan nesten ikke huske sist.

– Vi planla en konsert, minnes kona. Det kokte bort. Den siste turen de hadde sammen var et bryllup i Sverige, der Mathias var forlover. Lange ferier har også vært nedprioritert. Men de er ofte på sommerstedet til Mathias sine foreldre. Da kan de være opptil 27 stykker. De tre yngre søstrene til Mathias har nemlig også gjort et solid bidrag på befolkningsveksten med sine fire barn hver. Tonje husker hun skulle fortelle den gledelige nyheten da hun var gravid med Frida, under en familiemiddag før jul der alle var samlet.

Da sier den ene av Mathias søstre: Jeg er gravid. – Og jeg! legger en annen søster til. Plutselig satt de tre gravide kvinner der.

– Så jeg fikk ikke akkurat ha den oppmerksomheten for meg selv.

Tull med gullfisk

– Hvis jeg hadde vært enebarn, hadde jeg sikkert fått hund. Frida ser drømmende ut i blikket.

– Helt uaktuelt! Mathias rykker tiåringen tilbake til virkeligheten. Han har noen gullfisker friskt i minne.

– Det var bare tull. Gøy i to dager – og det var bare jeg som renset bollen.

Fiskene er døde nå.

Det var også kjæledyr som sto i fokus hos jentene da Tonje og Mathias samlet de tre eldste i stua hjemme for fem år siden.

– Jentene trodde de skulle få hund. Eventuelt at vi skulle skille oss, eller flytte, forteller Tonje.

Men nyheten var to nye tilskudd til søskenflokken.

– I et svakt øyeblikk hadde vi tenkt at fire barn går sikkert bra, kommenterer Mathias.

Og der tre skulle bli fire, fulgte det altså med en til.

Hvordan det føltes?

– Alle ble kjempeglade, og vi også.

Tonje trodde nemlig at det ikke ble noe, etter at hun hadde hatt en blødning tidlig i svangerskapet. Men alene på ultralyd hos en privat gynekolog fikk Tonje beskjed: Alt sto bra til med fjerdemann – og femtemann. Verden sto litt stille noen minutter. Så ringte hun Mathias, moren og svigermoren.

– De bare lo. Og alle lurte på hva slags bil vi skulle skaffe oss.

Mia og Martin ble født. Norges eneste jordfar tok imot dem på Riksen. Men nå er de ferdige.

– Vi er jo ikke akkurat få i denne familien, konstaterer Mathias. Og barna, hva synes de om å være en stor familie?

Det er det litt vanskelig å sette ord på, men både hyggelig, koselig, irriterende og slitsomt dukker opp. Krangling. Det at det alltid er noen hjemme. Venner som blir med hjem synes noen ganger det kan være litt kaos.

– Liker du at vi er så mange, Mia? Storesøster Frida lener seg over spisebordet der minstefrøkna inntar kveldsmaten, en skål med frokostblanding. Svaret fra fireåringen kommer litt nølende.

– Vi er ikke sååå mange ...?