Innenriks

Har snakket i ti år om utslippskutt

KLIMA: I ti år har politikerne vurdert å opprette lavutslippssoner i Oslo og andre byer for å bedre luftkvaliteten. Og nå… skal de vurdere dette nok en gang.

I mange andre land i Europa er de for lengst ferdige med å vurdere. Der er det etablert hundrevis av lavutslippssoner de seneste årene, ifølge Transportøkonomisk institutt.

Resultatene har ikke latt vente på seg. Fordi de mest forurensende bilene er blitt utestengt i store deler av mange europeiske byer, har livskvaliteten til millioner av innbyggere blitt bedre. De puster nå inn luft som inneholder betydelig mindre svevestøv, hydrokarboner og nitrogenoksider enn før.

Når eller om innbyggerne i Oslo og andre utsatte norske byer får oppleve noe lignende, er fortsatt uvisst. Dette til tross for at Torhild Skogsholm, som samferdselsminister for Venstre, tok til orde for lavutslippsoner allerede i 2004. Siden har lignende utspill nærmest blitt en årviss foreteelse. Sistemann i rekken er helse- og omsorgsminister Bent Høie (H), som varslet en vurdering av lavutslippssoner under Stortingets spørretime sist uke.

I går skrev Dagsavisen at halvparten av befolkningen synes norske politikere gjør altfor lite for å begrense utslippene av klimagasser i Norge. Kilden var TNS Gallups Klimabarometer 2014. Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne (MDG), mener den fortsatte mangelen på lavutslippssoner her til lands «er et glimrende eksempel på den innbitte handlingsuviljen som har dominert norsk klimapolitikk til nå».

- Dumt tompreik

- Det at en haug med europeiske byer med all verdens ulike politiske flertall har gjennomført slike tiltak, har gjort den norske debatten om hvorvidt dette går an, til dumt tompreik, sier Hansson.

- Alle vet jo at hvis det hadde kommet dioksiner eller noe annet farlig fra bilene, ville regjeringen vært i stand til å stanse dette over natta, for dette ligger langt innenfor dens kapasitet. Det er derfor utelukkende politisk uvilje som er grunnen til at vi ikke allerede har lavutslippssoner, fortsetter han.

Under Stortingets spørretime i forrige uke uttalte Høie at han «er klar over at lavutslippssoner er et virkemiddel som er etterspurt av kommunene», da han svarte på et spørsmål fra Aps Jan Bøhler.

Høie sa også at han er «opptatt av at vi i tiden framover skal sikre at luftkvaliteten i byene er god nok». Derfor skal Klima- og miljødepartementet «sammen med andre berørte departementer og underliggende etater» nå «vurdere virkemiddelbruken nærmere». Lavutslippssoner «er et av tiltakene som da vil bli vurdert».

Haster

Bøhler mener det haster med å innføre en lovhjemmel for etablering av lavutslippssoner, og slår i bordet med følgende for å underbygge det:

* Grenseverdiene for nitrogendioksid ble i gjennomsnitt overskredet med 50 prosent ved de 11 målestasjonene i Oslo i fjor, ifølge NILU-rapporter.

* Ikke bare i Oslo, men også i Bergen, Stavanger og Trondheim har det vært jevnlige brudd på grenseverdiene for helseskadelige avgasser de senere årene.

* EFTAs overvåkingsorgan ESA har derfor reist sak mot Norge for brudd på luftkvalitetsdirektivet.

Alt dette kunne vært unngått hvis Skogsholm i 2004 hadde klart å få etablert lavutslippssoner, eller hvis et av de senere forslagene var blitt gjennomført.

I løpet av de samme årene har blant annet dette skjedd ute i Europa:

* Italia har innført lavutslippssoner i over 100 byer siden 2007.

* I Tyskland har de fått på plass lavutslippssoner i om lag 50 byer.

* Også i Nederland, England og Danmark er det nå lavutslippssoner i mange byer.

* Svenskene begynte med dette allerede i 1996, da de fikk etablert områder hvor det ikke var lov til å kjøre med sterkt forurensende biler i både Göteborg, Malmö og Stockholm.

De mest effektive lavutslippssonene har ført til kutt i utslippene av farlige avgasser på inntil 20 prosent, ifølge en gjennomgang gjort av Transportøkonomisk institutt.

Selv om Hansson er sterkt kritisk til at Norge fortsatt mangler lavutslippssoner, øyner han nå håp om en mer aktiv klimapolitikk.

- Stortingsfletallet er i ferd med å redefinere seg på viktige områder i klimapolitikken, og Jonas Gahr Støre har etter at han sa ja til å bli ny partileder, allerede sagt ting om klimapolitikken som for bare én måned siden var blasfemi i Ap.

Hansson trekker også fram sitt eget parti som en pådriver i klimasaken.

tor.sandberg@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen