Bondelags-nestleder mener mat er like viktig som soldater

---

Hvem: Egil Christopher Hoen (50)

Hva: Bonde og 1. nestleder i Norges Bondelag.

Aktuell: Skal forhandle med staten om jordbruksoppgjøret for 2024. 6. mai presenterer staten sitt tilbud til jordbruket.

---

Landbruksoppgjøret er i gang! Hvordan kjennes det i år?

– Det er en litt spesiell situasjon i år. Vi har et helt nytt tallgrunnlag som gir grunnlag for jordbruksforhandlingene. Så det er en ny måte å jobbe på.

Hvordan da?

– Tidligere har vi forhandlet om inntektsutvikling. Nå, for første gang på 30 år, forhandler vi med staten om inntektsnivå.

Hva vil det si?

– Det vil si at Stortinget har fastsatt en måte å beregne nivået på inntektene til bøndene, og fastsatt et grunnlag for det – og det er noe vi er nødt til å forholde oss til i jordbruksforhandlingene. Vi skal sammenligne inntekt for selvstendig næringsdrivende bønder, opp mot lønnsmottakere – og det er ikke helt enkelt.

Så litt ekstra utfordrende i år?

– Ja, det er en ny metodikk vi legger til grunn og vi må gjøre noen forutsetninger og andre måter å regne på. Jordbruksavtalen, som er mye av det samme som teknisk beregningsutvalg, som utarbeider et tallgrunnlag som partene forhandler om, og vi må ta grunnlag i det for å finne en økning i årets jordbruksoppgjør. Hvis det «makes sense».

Tjaaa … Det er komplisert!

– Ja, det er det. Men det er et lønnsoppgjør og.

Hva ligger i den potten som landbruket har krevd i år?

– Der ligger det at vi forventer en inntektsutvikling som er det samme som andre i 2025. Vi skal også tette inntektsgapet mot andre yrkesgrupper. Bønder ligger lavt i inntekt. I gjennomsnitt ligger bonden 135.000 lavere i inntekt i årsverk enn andre grupper. Og det må vi få gjort noe med.

Hva ligger bak disse tallene? I nyhetene leser vi jo om mat som blir dyrere og så videre – men er det så enkelt?

– Ja, det er egentlig enkelt. Rammen på 3,9 milliarder skal dekke kostnadsøkninger som vi bønder skal ha for å lage mat i 2025. Det er for eksempel å leie inn elektrikere til gårdsbruk, kjøpe fôr, diesel og andre produkter bønder trenger. Det skal dekke det, og en lønnsutvikling som tetter gapet mot andre grupper.

Oppgjøret er forskjellig år til år – og senest i 2022 hadde dere jo et knalloppgjør på 10,9 milliarder. Nå – to år etterpå – er det på 3,9 milliarder. Hvorfor svinger det så mye fra år til år?

– På grunn av de økte kostnadene. I 2022 var det en enorm økning som hele samfunnet merket godt, og særlig bønder. Energi og gjødsel hadde en dobling i kostnadene i forhold til andre. For at det skal være lønnsomt å produsere mat, må vi få inndekning for våre økte kostnader, og vi må ha en lønn som andre. Nå er det bestemt at vi skal sammenlignes med lønnsmottakere, og da er vårt krav å tette en del av det gapet i våre forhandlinger.

– Lønnsoppgjøret er for bonden, men dette handler om evnen og muligheten til å produsere mat i Norge, og et aktivt landbruk. Bonden er bare et verktøy. Jeg som bonde kan få meg en annen jobb, det er ikke meg det er synd på. Og de yngre som ønsker seg et yrke som matprodusent må gjøre avveining om de får et godt liv som matprodusent, eller velge et annet yrke. Hvis flesteparten dropper å bli bønder, greier vi ikke nå målet om økt matproduksjon, og heller ikke økt beredskap for kriser. De siste årene har vist oss at det er viktig å ha en beredskap for matproduksjon i hvert enkelt land, hvis man blir avskåret fra forsyninger i utlandet. Så det er akkurat like viktig som et forsvar. Uten mat er det ikke viktig å ha soldater.

Er det noe du mener ikke kommer fram godt nok under forhandlingene?

– Det jeg er inne på til sist her. Landbruksoppgjøret er ikke først og fremst for bonden, bonden er et verktøy for å gi beredskap og trygghet som en høy norsk matproduksjon medfører.

Les også: Her er AFP-grepene som kan sikre pensjonen din

Staten kommer med sitt tilbud neste uke. Hva forventer du der?

– For det første er jeg spent, og for det andre forventer vi et godt, ambisiøst tilbud som svarer ut kravet vårt, og svarer ut Stortingets bestilling om økt norsk matproduksjon og styrket beredskap.

Har du tro på at dere blir møtt på kravet?

– Ja, det er helt nødvendig, så det har jeg troen på. Hvis ikke blir det krevende fremover.

Vi har noen faste spørsmål! Hvem var din barndomshelt?

– Oi! Da må jeg kanskje si farmora mi. Hun bodde på gården, og hun var en person som jeg hadde mye kontakt med i oppveksten. Jeg hadde mye glede av å ha farmor så tett på. Veldig fin og god person.

Hvilken bok har betydd mye for deg?

– Det er ingen spesielle ting jeg kan trekke fram der. Det blir mye landbrukspolitikk. Kravet i et jordbruksoppgjør er et kompendium på 180 sider som vi føler sterkt eierskap til, så det betyr mye.

Hva gjør deg lykkelig?

– Det er å tilbringe tid med familien og ha litt tid til å dra på fjellet og gå på ski sammen med kone og barn. Det setter jeg veldig pris på.

Sett bort fra bondeopprør – hva ville du gått i demonstrasjonstog for?

– Jeg kunne gått mot Donald Trump, og for en mer rettferdig verden. Mindre undertrykking og mer demokrati.

Hvem ville du stått fast i en heis med?

– Kona mi. Det er en person jeg trives veldig godt sammen med, og ventetiden hadde ikke blitt så lang til heisen startet å gå.

---

Fakta om jordbruksoppgjøret

• Hver vår foregår jordbruksoppgjøret, som er årlige forhandlinger mellom Staten og Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS). Dette er to interesseorganisasjoner som sammen går inn som forhandlingspart for jordbruket.
• Forhandlingene føres på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket, som første gang ble inngått i 1950. Formålet med hovedavtalen er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket.
• Saksgangen under oppgjøret er at landbruket, ved Norges Bondelag og NBS, leverer sitt krav til staten. Deretter svarer staten, ved Landbruks- og matdepartementets, med et tilbud til bøndene. Deretter starter forhandlingene mellom partene. I år er kravet fra bøndene på 3,9 milliarder kroner. Staten leverer sitt tilbud 6. mai.

Kilde: regjeringen.no

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: General: – Nå har vi tre valg. Kun ett av dem kan stanse Putin