Dette betyr lønnsoppgjøret for deg

– Dette er et godt lønnsoppgjør og vil gi økt kjøpekraft, sier spesialrådgiver i LO, Kjetil Staalesen til Dagsavisen.

Men lønnsoppgjøret er fullt av tall og forutsetninger, og er ikke bare enkelt å forstå for den jevne lønnsmottaker.

Blir skuffet

– 5,2 prosent. Betyr det at lønna øker med 5,2 prosent, og at arbeidstaker enkelt og greit kan legge 5,2 prosent til den lønna de har i dag, og på den måten regne ut hva man vil tjene si 2024?

– Det er dette alle lurer på hvert år, og som er vanskelig å forklare, og som gjør at mange blir skuffet. Mange tror at de får 5,2 prosent mer i lønn enn året før. Men en ramme på 5,2 prosent er hva det koster bedriftene totalt sett. Her er det begreper som lønnsglidning, lønnsoverheng og tariffmessig lønnsøkning som spiller inn. Begrep som får folk til å gå i «koma» når de hører dem, sier Staalesen.

---

Lønnsbegreper

• Lønnsglidningen kan omfatte lønnstillegg som er gitt ved lokale forhandlinger på de enkelte arbeidsplassene, som personlige tillegg og ansiennitetstillegg, økt fortjeneste på grunn av økt akkord eller økt bruk av skiftarbeid mv.
• Lønnsglidning beregnes i forbindelse med forhandlinger om den økonomiske rammen ved tariffoppgjør.
• Lønnsoverhenget beskriver forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i kalenderåret, og lønnsnivået ved årets utgang. Overhenget forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett år til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.
• Tariffmessig lønnsøkning er lønnsøkning fastsatt i tariffavtaler som følge av sentrale forhandlinger mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Tariffmessig lønnsøkning kan være generelle tillegg, lavlønnstillegg, garantitillegg eller tillegg på minstelønnssatser.

Kilde: Fri Fagbevegelse

---

Forhandlinger

Etter hvert skal bedriftene og de ansatte også inn i lokale forhandlinger. I utgangspunktet skal man holde seg innenfor rammen på 5,2 prosent totalt.

– Så er det jo alltid slik at noen bedrifter går bedre enn andre, og kan gi mer utover de rammene som er fastsatt, men andre igjen synes at 5,2 prosent er altfor mye. For at de bedriftene som har mindre skal kunne holde på arbeidskraften, er det viktig at de som går godt holder igjen. Det er dette som er organisert arbeidsliv, sier han.

– I dette første lønnsoppgjøret var det frontfagene det handlet om. Det må du forklare nærmere?

– Frontfagene er eksportbedriftene våre, de som selger til utlandet. Grunnen til at de er først ute er at de brukes som et barometer på hva norsk økonomi kan tåle av lønnsvekst. LO, NHO og de fleste andre står bak at om eksportbedriftene tåler en lønnsvekst på 5,2 prosent, så tåler også resten av økonomien det. Selger man aluminium så er prisen per tonn det samme om man selger det her hjemme eller i Kina. Det betyr at man ikke kan øke prisene for å øke inntektene når lønnskostnadene øker. Da må man finne mer effektive måter å drive på, eller øke omsetningen, sier Staalesen.

– Det riset bak speilet har vi ikke i skjermet sektor eller offentlig sektor. Man drar ikke til utlandet for å gå til frisøren, sier han.

Økt kjøpekraft

– Utover våren blir det mange lønnsoppgjør. Danner dette oppgjøret premissene for andre?

– Det er tanken. Men det er reelle forhandlinger som finner sted, så man skal ikke foregripe noe. Går noen ut over 5,2 prosent blir det lest av Fellesforbundet med stor interesse, og da blir Norsk Industri minnet om det i neste runde, sier han.

Det som var grunnleggende for LO da vi gikk inn i forhandlingene og det som vi kom ut av forhandlingene med, var en reallønnsvekst.

—  Kjetil Staalesen, spesialrådgiver i LO

– Vil oppgjøret gi mer kjøpekraft?

– Det betyr at lønnsmottakerne får mer penger å bruke i år, og at ikke prisstigningen vil bli høyere enn lønnsveksten, sier Staalesen.

Hva som blir den totale lønnen, og hva som blir prisvekst får man ikke fasiten på før året er omme.

– Vi mener at dette lønnsoppgjøret vil gi det, men vi vet ikke noe om fremtiden og hva den reelle prisstigningen vil bli. Vi har noe som heter teknisk beregningsutvalg, og de har regnet seg fram til at prisveksten for 2024 vil være på 4,1 prosent. Med en lønnsvekst på 5,2 prosent vil det si at lønnsmottakere vil får 1,1 prosent mer til å bruke til å kjøpe for eksempel melk og brød.

– I et lønnsoppgjør får noen alltid mer enn andre. Det er gjerne slik at de med høy lønn ønsker seg prosenttillegg, mens de med lav lønn vil ha kronetillegg, slik at alle får likt. Men i rammen på 5,2 prosent ligger også videre og etterutdanning. Det er viktig å huske på, sier han.

Les også: Fagforbundet Oslo: – Kan tape millioner i pensjon på konkurranseutsetting

Lokalt

– Om du tjener 600.000 kroner. Hvor mye kan man da vente seg i økt lønn?

– Det er for tidlig å si. Det skal også forhandles lokalt. Men det viktigste med dette oppgjøret er at du vil få bedre råd i 2024 enn hva du hadde i 2023.

– Hva betyr dette oppgjøret for renter og priser?

– Vår holdning til dette er at dette innebærer at det ikke vil bli behov for å øke renta, og det vil heller ikke føre til at Norges Bank bør utsette en rentenedsettelse, som er ventet i høst. Vi mener at inflasjonen er importert, og ikke skapt av norske lønninger, fastslår Staalesen.

– Da partene la fram resultatet i går kveld, sa de at de gjennom meklingen hadde hatt tett kontakt med statsminister Jonas Gahr Støre og regjeringen. På hvilken måte?

– Vi har mange eksempler på at myndighetene har bidratt når partene i en forhandling har slitt med å komme til enighet. Et av hovedpunktene i årets forhandlinger, og hvor myndighetene har bidratt, har vært retten til videre og etterutdanning. Dette er en stor seier i årets forhandlinger, og er nå blitt en rett som vi aldri har hatt før, Dette har vært et krav siden Yngve Hågensens tid. Nå har arbeidstakere rett til 75 timer etter- eller videreutdanning i året. Her vil arbeidsgiver betale en tredjedel, og myndighetene resten, sier Kjetil Staalesen.

Les også: Støre: Lønnsoppgjøret betyr økt kjøpekraft og bedre hverdagsøkonomi for folk

Les også: Kollektiv fornuft mellom tre parter

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen