Skrev ferdig pappas siste bok

– Pappa skrev jo alltid på en bok eller artikkel, og etter at han ble pensjonist ble det mye lokalhistorie. Han har gitt ut mange mindre bøker og fått kulturpriser og Kongens fortjenstmedalje for det, men før jul i fjor oppdaget jeg at han holdt på med noe større, sier Kristin M. Hauge til Dagsavisen Østfold.

Hun deler åpenhjertig om det store bokprosjektet faren hennes begynte på, drømte om å fullføre, men ikke rakk å gjøre ferdig før han gikk bort. Ivar J. Hauge og familien hadde fått den tunge beskjeden om at han var kreftsyk.

– I begynnelsen av mars ble han akutt syk og lagt inn på sykehus. Han sa til meg at «nå blir det ikke noen bok». Jeg trengte ikke mange sekunder på å love ham at «jo, det blir det». Tre dager etter døde han.

– Han var så nær å bli ferdig, og vi hadde vært så sikre på at alt skulle gå bra. Det var et sjokk for oss alle da han døde.

Gnist til det siste

– Pappa ville aldri pålagt meg det, for han visste jeg hadde egne prosjekter på gang. Men jeg tror han ble veldig glad og lettet, og i den perioden som har gått fra han døde til boka nå har kommet ut, har jeg på en måte følt hjertet hans banke i tekstene. Det har vært en utrolig fin prosess for meg når jeg har vært i sorg, forteller hun.

Det ble noen fine samtaler mellom far og datter på sykehuset, og Kristin forteller om en voldsom gnist hos faren helt til det siste.

– De siste ukene var han veldig sliten, da var det flere dager jeg satt og intervjuet ham når han ikke orket å sette seg opp for å skrive på PC-en. Men det utrolige var at han hele denne perioden, fra juletider til februar, sto opp hver morgen med begeistring for å skrive et nytt kapittel.

12. november ble boka «Se Våler!» lansert på Vestre Kjærnes gård, en bygdebok som tar for seg Vålers historie fra bronsealderen fram til i dag, men med hovedvekt på den moderne historien.

– Litt av pappas kongstanke var at det skulle være en bok for innflyttere, for dem som ikke bodde der, men hadde lyst til det – og for dem som hadde flyttet ut. Det skulle være en begeistringsbok.

Taxi-Gerd

På lanseringen av boka møtte rundt 200 personer opp, og Kristin forteller at tilbakemeldingene både under arbeidet, på bokslippet og i etterkant har vært overveldende.

– Det var kjempesterkt å se at det veltet inn mennesker og det er faktisk det mest rørende jeg har opplevd noen gang. Alt jeg har møtt av respons og hjelp – jeg har ikke ord for hvor takknemlig jeg er for det.

Og det er først nå, etter at prosjektet er i mål, at hun har kunnet kjenne ordentlig på følelsene sine.

– Det er veldig rart å være i mål, det må jeg si. Det har vært både sterkt, vemodig og jeg har følt meg litt tom.

– Samtidig går det ikke en dag uten at jeg får en hyggelig melding fra noen som har kjøpt boka. Alt fra «i dag oppdaget sønnen min at jeg er på et bilde fra håndballen i 1970, hvor har du funnet det?» til at det ringte en fra Sverige som har bodd i Våler tidligere, og som sa at «den boka må jeg bare ha».

I boka kan man lese om kjente navn fra kommunen som motorsportutøver Dennis Olsen, men også om mange av ildsjelene og hverdagsheltene.

– Mange har spurt meg hva som var pappas favoritthistorier, og en av dem var om hele bygdas Taxi-Gerd.

Folkesjela

Gerd Engebretsen, som hun egentlig het, var en hjelpepleier som ofte hjalp til med kroppsvask og påkledning av pasienter før kjøreturen til legen eller sykehuset. Hun hjalp også eldre med handling av varer.

– Gerd jobbet også mye med å kjøre pasienter for den lokale legen, og en iskald og snøfall vinternatt var doktoren selv så syk at da de skulle frakte en pasient fra Svinndal til sykehuset måtte både legen og pasienten legges på en høysvans. Da gikk Gerd foran og dro med seg to tunge legevesker i snøen. Det var dama si.

– Det er mange slike historier, og jeg syns det er viktig å dra fram dem som har spredd enorm glede, ikke bare dem som gjorde mye fint og riktig og hadde høye stillinger, men også folkesjela. Det var også veldig viktig for pappa, forteller Kristin.

På bokomslaget står det kun ett navn, «Ivar J. Hauge», og det var aldri aktuelt med noe annet.

– Dette er pappas bok, det er det ingen tvil om. Hele manuset var jo så å si klart, og han hadde også begynt på arbeidet med å legge inn bilder i teksten. Jeg skal ikke ta noen ære på noe vis, men har fått lov til å fullføre den og legge siste hånden på det, sier Kristin.

– Ville la historiene leve

Likevel føler hun at «Se Våler!» på mange måter kan betegnes som et familieprosjekt.

– Særlig mamma har støttet veldig, og søstrene mine har også hjulpet til med å lese korrektur. Alle var til stede på lanseringen og følte dette veldig sterkt, så dette prosjektet har bundet oss enda sterkere sammen.

Hun ønsker også å rette en stor takk til Våler kommune, som har tatt på seg arbeidet med å trykke og distribuere boka. Alle inntekter fra salget skal gå tilbake til kommunen, og etter Ivars ønske skal et eventuelt overskudd gå til et fortellerfond for skoleungdom.

– Han ville bidra til at historiene blir fortalt videre. Det trenger ikke være i bokform eller i skolestil, det kan være på Youtube eller gjennom foto. Selv om han ble en eldre mann var han en meget moderne mann, avslutter Kristin.