Wildhagen tar kontrollen over Roskilde

ROSKILDE (Dagsavisen): – Jeg sov i et yttertelt, jeg våknet klokka fem, og madrassen dirret på grunn av all bassen fra musikken rundt. Jeg passet ikke helt inn, særlig ikke før den ordentlige festivalen begynte. Folk startet å drikke da de sto opp, og det var bare fyll, mens jeg var der for musikken. Jeg var ikke helt med på opplegget, sier hun og ler.

Allerede den gangen tullet vennene med at neste gang Fay Wildhagen (21) kom til Roskilde, var det for å spille der. Hun var da et navn med låter som hadde festet seg i Urørt-land og i undergrunnsmiljøet. Etter årets debutalbum «Snow» er det ingen lenger som synes det er overraskende at hun spiller på Roskilde, og hun ser med ærefrykt mot den oransje hovedscenen.

– Neste gang?

– Ja, særlig! Jeg og Beyoncé, liksom! Roskilde for meg har virket helt usannsynlig, men så er jeg ikke en særlig drømmende person. For meg er det å spille her en stor anerkjennelse, i like stor grad som Øyafestivalen var, sier Wildhagen.

MODE STEINKJER: Tragedien på Roskilde i 2000 endret festivalen

Sceneskrekk

At hun står på Roskildes scene, har ikke helt gått opp for henne ennå, likevel gikk hun på den pyramideformede Rising-scenen i går kveld med tilsynelatende stor selvsikkerhet. Det har ikke alltid vært slik.

– Før var jeg ikke glad i å stå på scenen i det hele tatt. Jeg måtte bli med Frk. Fryd på turné for å lære meg å stå på en scene. Jeg har aldri vært blant dem som prøvde åpen mic, sånne ting var veldig ukomfortabelt. Til slutt ble jeg tvunget opp, og jeg har virkelig måttet gå inn for å trives på scenen. Men nå er det blitt et av de stedene hvor jeg føler at jeg virkelig har kontroll. Nå eier jeg scenen, sier Wildhagen.

Hun innrømmer at hun likevel alltid har en reaksjon i forkant av store jobber, som Bylarm-konserten, albumslippkonserten på Parkteatret i Oslo og selvsagt nå foran Roskilde.

– Jeg blir alltid sykt trøtt! Jeg blir det når jeg er nervøs. Da trenger jeg ro, må varme opp stemmen og hoppe opp og ned og våkne til. Så ser jeg alle i bandet dypt inn i øynene og sier at de er verdens beste på det de gjør. Etter det, omringet av rå folk, da er jeg rolig, sier hun.

Med sitt store, faste band på scenen og et like stort crew i ryggen, skal Fay Wildhagen Norge rundt på festivaler denne sommeren. På få måneder er hun blitt et av de navnene det er størst forventninger knyttet til, med et album fullt av låter som veksler fra det rolige og balanserte til det intense og eksplosive. Selv synes hun det har tatt akkurat passe lang tid.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Hard jobbing

– Jeg har jobbet fram ting på en sakte måte og har aldri måttet kjempe for å kunne spille. Alt har kommet lett, men det har selvsagt vært hard jobbing.

– Fallhøyden er større om man som 21-åring får en stor hit og må kjempe for å holde seg på et visst nivå?

– Det er mye større fallhøyde hvis man ikke er vant til jobben som ligger bak. Ikke for det, jeg tror mange av dem som opplever det, har jobbet beinhardt, men jeg har trivdes godt med å legge stein på stein. Drømmen min er ikke å ha en hit eller å være stor, men å kunne holde på lenge og vokse profesjonelt. Jeg er en arbeidshest framfor en drømmer, det er en metafor jeg liker veldig godt. Jeg er ikke så utålmodig av meg, men utenfra kan det sikkert se ut som om det har gått fort, sier hun.

Debutalbumet «Snow» fikk gode og til dels glimrende karakterer fra anmelderne. Roskilde-konserten «prime time» på oppvarmingens siste dag er den første lange konserten hvor hun har en konkret bunke låter å bygge settet på.

– Det er deilig å ha en skive å lene seg på. Jeg tror egentlig at låtene på skiva passer enda bedre i et liveformat. Anmelderne ga meg både kritikk og ros for at den er så dynamisk, men jeg liker å holde på spenningen, for så å slippe den løs. Jeg vil ta lytteren med på en reise i stedet for å mæle ut en flat låt på tre minutter. For meg er dynamikken viktig. Hvis man bare roper, er det ingen som får med seg noen ting som helst. Hvis man både hvisker og roper, så vil man feste seg ved det. Hverdagene mine er fulle av kontraster, og jeg tror det også er en viktig ting i livet mitt generelt, sier Wildhagen, som – uten å måtte sove i yttertelt denne gangen – får med seg halve Roskilde før hun må reise videre til neste spillejobb.

– Jeg skulle gjerne sett Tallest Man On Earth, det er alltid hyggelig å se Susanne Sundfør, og jeg vil se Florence + The Machine og SOAK, sier hun, tenker seg om, og legger nesten beklagende til:

– Jeg er ikke en sånn kul person som oppdager alt det nye i undergrunnen. Men jeg heier på det norske! At vi, Broen og Farao kan komme hit og vise fram norsk undergrunn, det er sykt bra, gliser hun.