Kultur

Nå skal vi rydde oss til lykke

Ryddebøker har blitt trendy. De lover ikke bare orden, men også ro i sjela.

Bilde 1 av 2

Marie Kondo ble et fenomen og en salgssuksess da hun kom med boka «Magisk opprydding». Boka lå mer enn 50 uker på toppen av New York Times bestselgerliste, og er solgt i over 4 millioner eksemplarer verden over. Time Magazine plasserte henne like godt på listen over de 100 mest innflytelsesrike menneskene i verden. Her hjemme er boka trykket i 27 000 eksemplarer.

Les også: Rydd, rydd, rydd og vær glad

Minimalisme

Kondo representerer en form for japansk minimalisme. Et av hennes råd er at man ikke skal eie mer enn 30 bøker. Følger du prinsippene i boka, så lover Kondo at du aldri skal behøve å rydde igjen. Likevel kommer Kondo med en ny ryddebok i mai. Hvordan kan det ha seg?

– Boka inneholder de samme rådene som du fant i «Magisk opprydding». Forskjellen er at denne er illustrert. Kondo har en filosofi rundt hvordan du skal rulle sammen tøyet ditt og organisere tingene dine, blant annet etter farge. Denne boka er en mer konkret veiledning til hvordan du får det til, sier Kristin Eick Viuf i Bazar forlag.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Aha-opplevelse

En av dem som har fulgt Marie Kondos oppskrift, er Gunn-Helen Øye. Sosialantropologen skrev hovedfagsoppgaven om «Det Norske Hus» – en sosialantropologisk studie av norsk bokultur. Øye omfavnet den nye ryddetrenden etter at hun leste Marie Kondos bok «Magisk opprydding». Hun kaller det for en aha-opplevelse.

– «Magisk opprydding» og «Farvel, ting» er to bøker som har truffet meg midt i sjelen. Jeg var på jakt etter en metodikk for å rydde. Bøkene representerer en form for zenbuddhisme som jeg elsker, sier hun.

Hun mener bestemt at disse bøkene representerer en ny måte å rydde på.

– Jeg har hatt ryddeperioder før, men i ettertid har jeg sett at jeg bare flyttet rundt på ting.

Men ikke denne gangen. Øye har gått drastisk til verks og kvittet seg med mye av det hun eier. Hun understreker at hun ikke har kastet, men gitt bort, til familie og venner.

– Jeg gitt bort omtrent 80 prosent av alle bøkene, og cirka 60–70 prosent av klærne mine.

Angrer ikke

– Det har blitt en helt annen luftighet i huset. De tingene jeg har beholdt, har fått mer plass i sjela mi. Det er ikke slik at jo flere ting, jo mer lykke. Ingen av klærne jeg har gitt bort har jeg tenkt at jeg skulle ha tilbake. Da er det bedre at andre kan få glede av dem, sier hun.

Øye mener det handler om å finne ut hvor mange ting man egentlig trenger.

– Hvor mange håndklær trenger jeg? Hvor mange hudkremer? Nå har jeg kun en hudkrem på badet. Det handler om reduksjonisme, mener hun.

Avledningsmanøver

Åste Dokka er teolog og spaltist og en av dem som er skeptisk til den nye rydde- og kastebølgen. I en kronikk i Klassekampen kaller hun ryddingen for en politisk avledningsmanøver. Når verden blir kaotisk, og politikerne ved roret skaper angst, så blir det viktig med kontroll på hjemmebane.

– Det handler om å ha kontroll og mestre tilværelsen. Det er tilfredsstillende å få ting til å fungere. Når det er store politiske ting som er utenfor vår kontroll, så vender man behovet for kontroll til noe som er nærmere enn politikken, sier hun.

Dokka trekker linjene til 70-tallet for å vise at noe har skjedd.

– Vi har fått en revitalisering av bakst og matlaging og hjemmets sysler. Marta Breen er inne på noe av det samme i boka «Født feminist». På 70-tallet var man opptatt av hva som skjedde utenfor hjemmets fire vegger, nå er man opptatt av veggene.

Sosiale medier gjør også sitt til at vi blir spesielt opptatt av å vise fram hjemmene våre som ryddige og pene.

– Ved at hjemmene våre har blitt offentlige gjennom sosiale medier, gjør at de har blitt noe man kan vise fram på en helt annen skala enn før.

En form for materialisme

Hun er ikke enig med dem som kaller den nye minimalismen for antimaterialisme. Å kvitte seg med alt man eier kan også være en form for materialisme, mener hun.

– Materialisme handler om å ikke tilkjenne tingene den rette verdien – eventuelt gi tingene for mye verdi. Jeg opplever ikke at kastetrenden utfordrer det på noen som helst måte. Det bereder i neste omgang grunnen for å kjøpe nye ting, i stedet for det man har kastet. Da har man et veldig uforpliktende forhold til ting.

Vil ha nøysomhet

Dokka slår i stedet et slag for å ta vare på tingene man har – i nøysomhetens ånd.

– Nøysomme folk sparer og bruker det de har. De har en sunn forpliktelse til tingene sine, de verdsetter dem. Det er en god form for materialisme. De som kjøper og kaster alt, har ikke denne forpliktelsen. De mest ekstreme rydderne viser at dette også er et verdispørsmål. Velfungerende ting har ikke noen som helst verdi for kasterne. Det er egentlig litt trist.

Dokka peker på at dette også er et overflodsfenomen.

– Det finnes nok av mennesker i verden som gjerne skulle hatt noen ting, men som ikke har den luksusen det er å synes at de har for mye. Den overfloden mange av oss lever i, forstyrrer perspektivet for den reelle verdien tingene har. Så denne trenden representerer jo ikke alle.

Ryddebøker

* Japanske Marie Kondo har solgt fire millioner eksemplarer av boka «Magisk opprydding».

* Andre populære ryddebøker er Synnøve Skarbøs «Synnøves metode» og «Listelykke» av Gunn Beate Reinton Rulnes.

* Den siste i rekken er japanske Fumio Sasaki med boka «Farvel, ting». Sasaki er ryddernes ekstremsportutøver. Han kvittet seg med mesteparten av det han eide: møbler, kameraer, hjemmekinoanlegg og klær.

Mer fra Dagsavisen