Stemning i taket på Miniøya

– For meg har det alltid vært surrealistisk å synge sangene våre sammen med folk jeg beundrer så nesegrust selv. Det er fantastisk moro, sier Øystein «Knutsen» Dolmen. Men for første gang går en av disse massemønstringene av stabelen uten Gustav «Ludvigsen» Lorentzen, som døde i 2010.

– For meg er det spesielt å representere oss alene, sier Dolmen. Som selv skal synge «Hallo Hallo» sammen med Egil Hegerberg, og «Ku i tunnelen» med Bertine Zetlitz.

– Du vet, jeg ble så misunnelig da hun spilte inn den duetten med Prepple at jeg måtte mase litt for å få synge med henne, jeg også.

LES OGSÅ: Med is i magen

I en drøm

Hos Rikskonsertene i Nydalen går artistene inn og ut for å øve inn sangene sine med husbandet Ila Auto. På vei ut treffer vi først «Bare» Egil Hegerberg.

– Dette er et ærefullt oppdrag. Knutsen og Ludvigsen var en formgivende opplevelse da jeg var liten, sier Hegerberg som sammen med Gartnerlosjen var med på hyllestalbumet «Ellediller og Krokofanter» allerede i 1996.

– Ikke et veldig kunstnerisk sterkt bidrag fra oss, unnskylder han seg.

«Ellediller eller krokofanter» inneholdt også bidrag fra deLillos, Motorpsycho, Pogo Pops, Tre Små Kinesere, Racer og mange andre. Da plata ble presentert i Trondheim, sto plutselig hovedpersonene selv på scenen igjen sammen, for første gang på mange år. Siden ble de hyllet en rekke ganger til. Med forskjellige konstellasjoner av DumDum Boys og Tre Små Kinesere, av et bergenslag med Sondre Lerche, Bård Ylvisåker og en rekke andre på Øya. Det så ut som både Knutsen og Ludvigsen var like overveldet av mottakelsen hver eneste gang.

– Vi klarte ikke å ta inn over oss at det kom folk etter oss som hørte på vår musikk, sier Øystein Dolmen.

– Vi forlot en teaterkarriere, og kom tilbake med rockeband som spilte sangene slik vi alltid hadde ønsket å høre dem. Det var som en drøm. Når bare vi to sto der alene og spilte elgitar låt det ikke alltid like vakkert, for å si det sånn.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Veldig moro

Sondre Lerche skal synge «Inni en hatt» i morgen, som han også framførte så fremragende den gangen Knutsen og Ludvigsen opptrådte på den store Øyafestivalen i 2006. Der fikk han oppdraget etter en loddtrekning på scenen, men så ut som han var mistenkelig godt forberedt.

– Jeg føler at jeg har kapret den sangen nå, sier Lerche.

– Jeg har sett om igjen opptaket fra Øya, for å se hvordan jeg gjorde det der. Men nå er det med et annet band. Dette blir veldig moro, tror han.

Denne gangen er det Ila Auto som får det store oppdraget med å være husorkester.

– Vi har gjort en rekke konserter for barn, på skoler, Blårollinger og LilleRiksen på Riksscenen. Da spiller vi alltid «Grevling i taket». Miniøya hadde sett dette, og ville ha oss som husband, forteller Matias Hilmer Iversen fra Ila Auto. Og legger til at gruppa selv får lov til å gjøre «Grevling i taket» og «Matpakkespisevise». Slett ikke alt kommer til å foregå i gruppas velkjente bluesgrasstil, avslører Iversen.

LES OGSÅ: «Hattstativ» på utstilling

På nynorsk

Inne i øvingslokalet er Samsaya, Mariann Thomassen (ex. Surferosa) og Annette Gil (ex. Seven), i gang med å synge gjennom sine bidrag.

– I en indisk familie på Ellingsrudåsen var det ikke vanlig å høre på Knutsen og Ludvigsen. Men jeg hørte sangene på barne-tv og på skolen. Nå merker jeg at venner som har barn hører på dem igjen også. De ble veldig begeistret da de hørte at jeg skulle være med på dette, forteller Samsaya, som får «Sov godt» til å sitte godt på første forsøk.

Mariann Thomassen og Annette Gil skal gjøre «Dum og deilig» sammen.

– Knutsen og Ludvigsen lagde fengende, morsomme sanger som det fortsatt er kult å høre på, synes de to.

– «Dum og deilig» er så tatt på kornet. «Nå er scenen min og jeg tar mikrofonen», det har jeg gjort siden jeg var tre, ler Thomassen.

– Jeg brukte et hoppetau til mikrofon, legger Gil til. «No er scena klar og eg tar mikrofonen» heter det forresten nå, siden de to framfører «Dum og deilig» på nynorsk.

For barn og voksne

Utvalget av sang og gjestesangere er gjort av Jon Erik «Beatles» Høgvold, som også kurerte den store «Juba Jubaleum»-konserten på Sentrum Scene i 2008. Så sent som onsdag kom Christine Sandtorv, dobbelt Spellemann-prisvinner i barneklassen, med på laget, siden det er best med en bergenser til å synge den sangen dere vet. De fleste store hyllester til Knutsen og Ludvigsen har primært vært for voksne. Nå er det omsider barna som skal få sitt.

– Når Ila Auto gjør barnekonserter spiller vi eksplisitt for barn. På Miniøya er det både barn og voksne, så da henvender vi oss til alle. Ila Auto som barn, nei, unnskyld som band, er opptatt av å kommunisere med publikum.

– Jeg er veldig spent på dette. Det er jo de forskjellige artistene som bestemmer kommunikasjonsnivået, sier Øystein Dolmen.

– Vi la jo fort merke til at det var 50 prosent voksne som kom da vi spilte for barn. De fulgte jo ungene sine. Vi måtte jo dra med de voksne også, så det var nok noe som gikk over hodet på ungene.

– Og under beltestedet på de voksne?

– Ja, jeg tenkte bare ikke jeg skulle si det selv når jeg snakker med en journalist.

Neste uke hylles Knutsen og Ludvigsen igjen, av helt andre artister, på den nye barnefestivalen Juba Juba i Trondheim. Neste episode i historien om de to i tunnelen er animasjonsfilmen «Knutsen og Ludvigsen og den fæle Rasputin» som kommer til høsten. Der sangene er spilt inn på nytt, med stemmene til skuespillerne som gjør de to figurene, John Brungot og Hermann Sabado.

– Det er bare et lite problem med den musikken. Jeg spurte produsenten Kåre Vestrheim om han nødvendigvis måtte gjøre alle sangene bedre enn vi gjorde selv. Men han klarte ikke å dy seg, sier Øystein Dolmen.

LES OGSÅ: Festivalsesongen starter her