Forteller «de andres» historier

Hva er det som gjør at en norsk jente som forsvinner blir hele Norges nabojente, mens et asylbarn som blir borte ikke engang blir nevnt? Er noen mennesker mindre verdt enn andre? Dette er spørsmål Margreth Olin vil stille politikere og hele det norske samfunnet med sin nye film, «De andre», som handler om såkalte enslige mindreårige asylsøkere. Dette begrepet vil hun for øvrig ha vekk.

- Jeg håper vi kan kalle dem enslige asylsøkende barn i stedet. Vi må faktisk innse at dette er barn, og vi kan ikke behandle barn på en måte som vi ikke ville behandlet våre egne, sier Olin.

Som våre egne

Hun har fulgt en rekke ungdommer som har søkt asyl i Norge og fått midlertidig oppholdstillatelse. Dette er ungdommer som på grunn av at de er mindreårige, og dermed ikke har en forsvarlig omsorgssituasjon i hjemlandet, får opphold i Norge inntil de er 18 år. Dersom de ikke blir vurdert til å ha et videre beskyttelsesbehov, må de ut av landet. Ungdommene bor på asylmottak, og flere har rukket å utvikle psykiske og fysiske plager som følger av situasjonen sin.

- Nå skal de ikke få fred, sier Olin om regjeringen. De midlertidige tillatelsene må bort, er konklusjonen hennes.

Les også: Ser svart på norsk asylpolitikk

Kritikk av regjeringen

Tidligere denne høsten kom Rune Berglund Steen sin «Svartebok over norsk asylpolitikk», og friskt i minne er fortsatt engasjementet da Nathan skulle sendes ut av landet.

- Jeg tror mange som stemte på denne regjeringen virkelig ønsket en endring. Vi så en tilhardning med den forrige regjeringen, men så fikk vi en videreføring av det med den rødgrønne regjeringen. Det tror jeg har opprørt mange velgere, sier Olin. Da Dagsavisen skrev om Berglund Steens bok der regjeringen får hard kritikk, svarte Jens Stoltenberg at det ikke er riktig at asylpolitikken er strengere enn før.

- Han får komme og se filmen min sammen med meg, så får han svare på det samme etter det, sier Olin.

Ikke bare en film

Margreth Olin forteller at hun forventer at journalister nå skal spørre henne om hun ønsker helt åpne grenser. Det er ofte slik norsk asyldebatt blir: Primitiv og svart-hvit.

- Vi unngår en slik debatt hvis journalister lar være å dra det dit. Det er ikke snakk om åpne grenser, det jeg ønsker er at de som kommer hit skal ivaretas på en skikkelig måte, slik at vi får et trygt samfunn. En politikk der vi stikker hodet i sanden, det skaper i hvert fall ikke trygghet, sier hun.

- Du har involvert deg veldig i disse ungdommene: Hvor går grensen for deg som filmregissør og deg som medmenneske?

- Jeg har en kontrakt med disse guttene der det står at deltakelse i filmen ikke får innvirkning på behandling av asylsaken deres. Men jeg kommer inn som Margreth og de gir meg livene sine, og hvis jeg skulle sagt at jeg ikke kan hjelpe dem å fylle ut en søknad, så blir det litt rart for meg, sier hun.

- Er det fare for at debatten du ønsker, drukner bort i at dette «bare er en film»?

- Nei, det har aldri hendt med mine filmer. Det er ikke bare en film. Jeg tenker ikke at jobben er gjort nå. Den viktigste delen står igjen, sier hun.

- Burde ikke vært innført

Leder i SV, Audun Lysbakken, er en av de som allerede har sett filmen. Han tror dette blir en viktig film.

- Den viser at asylpolitikkens konsekvenser handler om mennesker og ikke statistikk. Når folk blir spurt om de ønsker strengere politikk så sier de ja, men kjenner de mennesket vil de at det skal få bli, sier han. Selv om hans parti er en del av regjeringen som fører denne politikken, har han ikke dårlig samvittighet.

- Nei, det blir å snu det på hodet. Det er ikke SV som er problemet i asylpolitikken. Problemet er at vi ikke har sterkere støtte for vårt syn. Dette med midlertidig oppholdstillatelse burde aldri vært innført, og vi tok dissens på dette i 2008, sier Lysbakken. Han er glad for at det er stemmer i norsk offentlighet som nå tar til orde for en asyldebatt.

- Men vi har langt å gå: De partiene som i 2009 ønsket en rausere politikk gikk tilbake. Det er en sammenheng mellom hvilken politikk folk ber om og hva de får, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no