Kultur

Digital frihet for indiske kvinner

Feministiske kampanjer på sosiale medier. Dating-apper. Seksualopplysning på nett. Den digitale revolusjonen er i ferd med å endre livene til unge indere, sier journalist og forfatter Julia Wiræus.

16. desember 2012 ble den 23 år gamle indiske fysioterapistudenten Jyoti Singh gjengvoldtatt ombord på en buss i Delhi. To uker senere døde hun av skadene. Det brutale overfallet førte til massive demonstrasjoner og protester i India, mot et foreldet lovverk som ga lite eller ingen beskyttelse til ofre for seksuell vold.

Da tragedien inntraff, bodde den svenske journalisten Julia Wiræus i Delhi.

– Jeg bodde ikke så langt unna der overfallet skjedde. Jeg leste en notis i avisen om det som hadde skjedd, og ble ikke overrasket. Delhi var jo kjent som «the rape capitol», forteller Wiræus.

Kort etter dro hun på ferie. Men så skjedde det noe. En gruppe studenter dro i gang store protester. Det som til å begynne med bare fikk en liten notis i avisen, fikk nå stor oppmerksomhet i mediene, verden over.

– Jeg dro derfor tilbake til Delhi og intervjuet studentene som startet protestene. På det tidspunktet hadde jeg ingen tanker om å skrive en bok. Den vokste fram etter hvert, sier Wiræus.

Aktuell med bok

Men bok ble det. Den har fått tittelen «De kallade henne Delhi Braveheart» og kommer ut til høsten. I boka har Wiræus intervjuet foreldrene til Jyoti Singh. Men også kvinner med ulik bakgrunn: aktivister, advokater, gründere, transkvinner og konservative hindunasjonalister.

– Det som hendte med Jyoti Singh satte i gang en debatt om kjønn, tradisjoner og seksualitet, sier journalisten.

Den mest direkte konsekvensen var at loven ble endret. Den gamle loven var fra 1860, fra da britene regjerte i India. Forslaget til ny lov hadde ligget på bordet i mange år, uten at noe hadde skjedd.

– Feministiske dommere hadde kjempet for en ny lov i mange år. Nå ble den raskt klubbet gjennom. I den nye loven ble det blant annet tydeligere hva som regnes som voldtekt. Det ble også vedtatt en egen lov om syreangrep. I tillegg ble det straffbart for politiet å ikke ta imot en anmeldelse av en voldtekt, sier Wiræus.

Men fortsatt har loven flere mangler.

– Dessverre er det fortsatt unntak i loven som gjør at en mann ikke kan tiltales for voldtekt av sin kone. Og paragraf 377, som forbyr sodomi og sex med en person av samme kjønn eksisterer fortsatt, sier Wiræus.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det tredje kjønnet

– To år senere var det valg i India. Da fikk transpersoner legal status. I boka intervjuer jeg flere transpersoner. Jeg ble veldig fascinert av deres liv. De har høy status i India, og kan gi velsignelser i spesielle seremonier, men de er også fryktet, fordi man er redd for at de kan gi forbannelser.

Wiræus beskriver India som et land som er i hurtig endring. Mange av disse endringene har kommet i løpet av de fem årene som er gått siden drapet på Jyoti Singh.

– India i 2017 er helt annerledes enn det var i 2012, sier hun.

Digital revolusjon

Den viktigste årsaken er den digitale revolusjonen.

– Da jeg flyttet til India i 2011, kunne jeg ikke få mobilt internett til min mobil. Nå har dette kommet for fullt, og det digitale rommet har en enormt stor betydning for unge indere, sier Wiræus.

– De tinderdater, og kan prøve seg fram i et miljø som er preget av arrangerte ekteskap. Mange bryter mot det tradisjonelle synet på familie, forklarer hun.

India har en rekordhøy ungdomsbefolkning. 40 prosent av landets befolkning er under 20 år. Det gjør at den digitale revolusjonen får en ekstra stor effekt.

– En konsekvens er at det har blitt mye lettere for indiske studenter å være aktivister, sier Wiræus.

– Mejazul Haque startet kampanjen #padsagainstsexism, hvor man delte ut bind med ulike budskap, slik som «Tenk om menn syntes voldtekt var like ekkelt som mensen» og «Gatene i Delhi tilhører også kvinner».

Studenten Nikita Azad fulgte opp med kampanjen #happytobleed. Kampanjen tok for seg diskrimineringen av menstruerende kvinner, som blant annet ikke får lov til å gå i templet. Takket være sosiale medier ble disse kampanjene spredd og fikk enorm oppmerksomhet. Noe slikt ville ikke vært mulig for noen år siden.

Mobilt bredbånd gir også unge indere helt andre muligheter.

– Vi får en situasjon der den digitale revolusjonen har hoppet over et ledd. En 19 år gammel vaskehjelp kan ha foreldre som er analfabeter, mens hun selv behersker engelsk og kan følge med på det som skjer på Facebook. Det er en helt annen verden som åpner seg for henne.

Seksualrådgivning på nett

Wiræus har også intervjuet unge indere som har vokst opp i vesten. Foreldrene deres emigrerte, mens barna flyttet tilbake – med vestlige idealer i kofferten.

– Et eksempel er Avani Parekh. Hun har vokst opp i Nord-Carolina, men foreldrene hennes er fra delstaten Gujarat. Hun flyttet tilbake til India, hvor hun startet lovedoctor.in, som tilbyr gratis seksualrådgivning på nettet. En ung amerikaner med far fra India startet en datingapp. Slike ting gir unge indere en mulighet til å utforske sin egen seksualitet uten at foreldrene ser eller følger med hele tida.

Men alt er ikke rosenrødt. Fortsatt får brutale seksuelle overgrep altfor liten oppmerksomhet.

– Blant annet var det en forferdelig hendelse der en ung kvinne ble voldtatt og drept. Hun ble funnet i en åker, der en hund spiste på levningene hennes. Dessverre var det ingen som løftet på et øyebryn en gang. Å få til en forandring er en langsom prosess. Det er to skritt fram og ett tilbake.

Langsom prosess

Wiræus har bodd i India i lange perioder siden 2011. Boken har hun jobbet med i fem år.

– Min bok har vært en langsom prosess. Det har vært nødvendig å være i India over lang tid. Det er så mange ulike kulturer og livsskjebner, det tok flere år før jeg kunne tolke det som skjedde. Når jeg har vært borte en stund og kommer tilbake, så blir jeg slått av forandringen. Slike ting er det vanskelig å få øye på hvis man bare er et sted noen uker.

– India er utrolig fascinerende, det slutter aldri å overraske. Det tar på å være der i lange perioder, men det gir også utrolig mye, avslutter hun.

Julia Wiræus skal delta på Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, hvor hun snakker om boka «De kallade henne Delhi Braveheart».

– Flere kvinnelige stemmer i det litterære landskapet

– Flere kvinnelige stemmer har blitt synlige i det litterære landskapet i India, sier Mira Beckstrøm Laurantzon.

Representasjonsandelen kvinner har blitt betraktelig større, og det er mange flere ulike typer historier som kommer fram, forteller kulturarbeider og Sør-Asia viter Mira Beckstrøm Laurantzon. Under litteraturfestivalen på Lillehammer skal hun være med i en paneldebatt om litteratur og indisk feminisme, sammen med forfatterne Laxmi, Salma, Tishani Doshi og Jerry Pinto.

– Blant annet begynner kvinner fra de nedre sosiale strata å bli synlige i dette landskapet, og det er veldig spennende. Det har blitt en større diversitet, nå har også det tredje kjønnet muligheten til å bli hørt. Det har blitt mer åpnet opp for at disse stemmene kommer fram, sier hun.

Hun trekker blant annet fram Laxmi, som har gitt en stemme til transpersoner i India. Laxmi har skrevet boka «Me Laxmi, Me Hijra», og gjester blant annet litteraturfestivalen på Lillehammer, hvor hun skal snakke om boka.

– Laxmi har en veldig tydelig stemme, hun er en tydelig aktivist som kjemper for rettighetene til det tredje kjønnet. I India har man den paradoksale situasjonen at transkjønnede på den ene siden er veldig respektert, og blir sett på som lykkebringende. På den måten har de mye makt. Samtidig er de også blir knyttet opp til noe som er skambelagt, og blir sett ned på.

Laurantzon mener også at India har en sterk feminisme, selv om den ikke alltid er like lett å få øye på med vestlige øyne.

– Vi vesten har veldig lett for å tenke at det ikke er feminisme i India i det hele tatt – vi forbinder landet med voldtekter og en patriarkalsk kultur. Men kvinnen i India har også veldig mye kraft og makt, selv om den er knyttet tett opp mot religion. Blant annet har kvinner en egen kvinnekraft, som kalles shakti. Så India har en lang tradisjon for denne sterke feminine kraften og sterke patriarkalske strukturer.

Mer fra Dagsavisen