– Bør ta mer hensyn til aktivt byliv

– Det viktigste for Oslo kommune og byrådets del er at regjeringskvartalet ikke blir en isolert del av Oslo sentrum på grunn av sikkerhetstiltak, sier byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen (H).

Det er i et forslag til uttalelse til Statsbyggs planprogram for regjeringskvartalet at flere etater i Oslo kommune kommer med bemerkninger på hva de mener Statsbygg må se nærmere på. Planprogrammet, som er på høring ut neste uke, tar for seg hensyn som blant annet byliv, kulturminner, trafikk og miljø.

Sikre bylivet

Statsbygg er i full gang med prosessen med å utforme et nytt regjeringskvartal etter ødeleggelsene 22. juli 2011, og i fjor bestemte regjeringen seg for at de ville gå videre med Konsept Øst, altså at den nye regjeringsbebyggelsen skal plasseres mellom Akersgata og Møllergata. I arbeidet med planlegging mener etatene i Oslo kommune at Statsbygg bør prioritere:

• Områdets rolle i byen: At kvartalet integreres i byen med tanke på at det skal være like tilgjengelig fra øst og fra vest.
• Byliv: Det må konkretiseres hvordan man skal sikre bylivet når det kommer kontorbygg med sterke risikokrav, som kan føre til mindre byliv.
• Trafikkavvikling
• Områdets avgrensing: Etatene mener at området bør utvides og at blant annet Deichmanske bibliotek bør innlemmes i prosessen, for å ivareta bygget og for å avklare mulig bruk når hovedbiblioteket flyttes til Bjørvika.

– Jeg tenker egentlig at Deichmanske bibliotek kunne vært en del av planområdet og regjeringskvartalet. Det er et utrolig flott bygg som fortjener å komme mer fram, og for en statsadministrasjon burde det være fullt mulig å bruke et sånt bygg, sier Bård Folke Fredriksen.

En kunstplan

Når Oslo kommune nå utarbeider sitt innspill til Statsbygg har de blant annet involvert plan- og bygningsetaten, kulturetaten, bymiljøetaten og byantikvaren.

Byantikvaren mener at det må utredes et nullalternativ som baserer seg på at alle bygninger uten vesentlige skader brukes videre, heriblant Y-blokka med den kjente Picasso-kunsten. Det må også utarbeides en analyse av kulturminner i området og hvordan de eventuelt vil påvirkes av utbyggingen.

Kulturetaten etterlyser på sin side en helhetlig kunstplan for regjeringskvartalet, og denne må forutsette bevaring av de integrerte kunstverkene i Høyblokka.

– Kunsten i Y-blokka må også så godt som mulig tas med videre, sier direktør i kulturetaten, Hilde Barstad. Hun mener dessuten at en helhetlig kunstplan kan åpne opp for nye kunstverk.

– Vi anbefaler at staten ser både på de eksisterende verkene, men også på mulighetene som vil oppstå i uteområdene. Det vil jo være byrom som er godt egnet til å romme nye kunstverk, sier hun.

Dødt byrom

I lørdagens oppslag i Dagsavisen kritiserer byforsker Erling Dokk Holm beslutningen om at eiendomsselskapet Entra vil rive bygget til bokhandleren Tronsmo for å lage bygg til Universtitetet i Oslos juridiske fakultet. Oslo er i ferd med å bli klinisk, mener Holm.

Byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen er ikke enig i det, og viser til kommunens arbeid med å få mer byliv i Kvadraturen og Fjordbyen, men han understreker viktigheten av å unngå områder med kun kontorbygg i sentrum.

– Blir området helt dødt etter klokken 17 så får det konsekvenser for området. Det kan bli et dødt byrom på kveldstid der folk føler seg utrygge. Derfor er det veldig viktig at vi gjør et grundig arbeid med hvert enkelt torg og hver enkelt plass i regjeringskvartalet, og at vi sikrer aktivitet på gateplan, sier han.

– Frykter du at sikkerheten kan gå på bekostning av bylivet?

– Jeg tror debatten rundt regjeringskvartalet har ført til at de som skal gjennomføre dette vet at bylivet må sikres. Men vi kommer til å sende formuleringer som ber om en skjerping av dette i programplanen, sier Fredriksen.

Dette er kulturminnene

Flere områder i regjeringskvartalet er viktige kulturminner. Byantikvaren har laget en liste over kulturminner både innenfor og utenfor området.

G-blokka (Gul liste  bevaringsverdig – under fredning før 22. juli 2011).

Y- blokka (Gul liste  bevaringsverdig – under fredning før 22. juli 2011).

Høyblokka (Gul liste  bevaringsverdig – under fredning før 22. juli 2011).

Lindealleen og forplassen (ikke på Gul liste, men har nasjonal verneverdi).

Møllergata 19 (regulert til spesialområde bevaring).

Oslo hovedbrannstasjon (Gul liste-bevaringsverdig).

Arne Garborgs plass (Ikke på Gul liste, men erkjent verneverdi).

Møllergata, flere eiendommer (fredet, regulert til spesialområde bevaring og bevaringsverdig).

Områder i tilknytning til kvartalet:

Høyesterettsbygningen (regulert til spesialområde bevaring).

Deichmanske bibliotek (regulert til spesialområde bevaring)

Christ kirkegård (Gul liste-bevaringsverdig).

Trefoldighetskirken (Gul liste bevaringsverdig).

Margaretakyrkan (Gul liste bevaringsverdig).

Fredensborgveien (fredet, regulert til spesial­område bevaring).

Akersgata 65, Maltheby (regulert til spesialområde bevaring).

Akersgata 59 R5 (Gul liste bevaringsverdig).

Teatergata 2 (regulert til spesialområde bevaring).

Youngstorget R5 (Gul liste bevaringsverdig).

Folketeaterbygningen (fredet).

Stortorget (ikke på Gul liste, men erkjent verneverdi).

Vernekategoriene er enten fredet etter kulturminneloven, regulert til bevaring gjennom plan- og bygnings­loven, eller vurdert som bevaringsverdige av Byantikvaren. For kulturminner som er regulert til bevaring, er det reguleringsbestemmelsene som setter rammene for hva som godkjennes. For de oppføringene i Gul liste som ikke har formelt vern, kategorien bevaringsverdig, eksisterer det ingen juridisk bindende bestemmelser, men Byantikvarens faglige råd skal innhentes.