Sol, vin og vann

Det er i skumringen at øyhovedstaden Supetar viser seg fra sin beste side. Da våkner uterestaurantene langs kaia i den gamle fiskehavnen til live. Turistene spaserer langs promenaden på typisk turistvis med genseren på armen i tilfelle det blir en anelse kjølig om kvelden. Det vil det ikke bli. De varme sommerdagene på Brac varer langt utover natten.

Remy Barcon fra Paris har hengt på stranda hele dagen. I vannet plasker datteren Enora.

– Hun kunne svømt døgnet rundt i denne varmen, ler han.

Svette syklister

Følgende morgen kjører jeg leiebilen ut av Supetar med kurs mot sørvest. Veien går langs kysten, forbi landsbyer, viker, bukter og opp bratte bakker. Jeg passerer olivenlunder, vinranker og småbyer med gater så trange at et møte med en annen bil vil innebære nærmest uløselige logistikk.

På fasadene henger speil som avslører hva som skjer rundt neste sving. I en av disse landsbyene, Lozisce, puster en gjeng australske syklister ut. De sykler gjennom hele Kroatia. Svetten renner, men de hevder det holder med normal grunnkondisjon og rikelig med vann for å beseire øyas mange bakker.

– Vi gjør mange stopp, og benytter anledningen til å nyte utsikten. Og det er jo ikke oppover hele tiden, vi kan hvile i nedoverbakkene, sier en i gjengen.

Snart bærer det ned til sjøen og landsbyen Milna, som ligger innerst i den lange, smale Luka Milna-bukta. Her finnes en marina der staselige yachter opptar plassene i sommermånedene, en kirke og en koselig samling steinfasader med grønne skodder.

Spektakulært

Turistene er færre enn i Supetar, men like fullt er det folksomt på restaurantene langs kaia, der båtfolk sitter og diskuterer været. Bading foregår på steinstrendene og fra klippene rundt.

Veien videre fra Milna og innover på øya slingrer seg langs fjellrygger med steinvegg på den ene siden og stup på den andre. Vakkert, men det er nok lurest å holde øynene festet fremover på asfalten. Etter å ha passert Nerizisca et sted midt på øya, kommer vi ut på noe som ser ut som en hovedvei og når dagens mål – Vidova Gora.

Med sine 778 meter over havet er Vidova Gora ikke bare det høyeste punktet på Brac, men i hele Dalmatia. Varmen er mindre intens, og vinden tidvis kraftig. Langt der nede kan Zlatny Rad, Brac og Kroatias mest spektakulære strand, skimtes. Som en hvit tunge strekker den seg ut i det krystallklare vannet. Iblant svinger den til høyre, noen ganger til venstre, og noen ganger – som i dag – peker den rett ut. Alt avhenger av vindretningen.

Få flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseside

Turistmagnet

Herfra ser Zlatny Rat øde ut. Det er den ikke. Stranden er ikke bare vakker, men en stor turistmagnet. I tillegg til dem som ankommer med fly, går det båter hit fra naboøya Hvar. Så når jeg en stund senere plasserer meg på stranda, er jeg langt fra alene, selv om det ennå ikke er høysesong og dagen snart er over.

Bølgene slår mot land på den ene siden, ellers er det nokså stille og rolig. I barene under trærne sippes det drinker og brus, og jeg tar meg en svømmetur før jeg spaserer langs den elegant marmorpromenaden som forbinder Zlatny Rat med Bol, som i sin helhet er viet bading og underholdning.

Jeg nøyer meg med en latte på en av de mange kafeene før jeg oppsøker regionens eldste vinbryggeri – fra 1901. Produsenten Stina, som flyttet inn for noen år siden, forvandlet de ærverdige lokalene til et elegant og moderne bryggeri der det i tillegg til produksjonen også tilbys guidede turer og smaksprøver.

– Interessen for kroatiske viner er økende Mange som kommer til Brac, ber om lokale druer og vingårder, sier Ivo, ansvarlig for vinsmakingen denne aftenen.

Lokale viner

I Kroatia har hver landsby med respekt for seg selv sin egen vin. Og det er hovedsakelig lokale viner som serveres på restaurantene. Ifølge Ivo går halvparten av Stinas produksjon til eksport.

Vinopplevelsen i Stinas stilfulle rom er ganske forskjellig fra den i landsbyen Skrip dagen etter. Skrip er Bracs eldste bosetting og kanskje den koseligste landsbyen av dem alle. Her finnes et museum som hedrer øyas olivenolje og et annet som forteller om lokalhistorien. Når jeg stopper bilen under et stort tre foran kirken, møter jeg Vounja som på gebrokkent engelsk gjør det klart at jeg skal følge etter henne. Et øyeblikk senere står vi ved hennes lille Lada, som lukter gress og støv.

– Vin, olivenolje, proklamerer hun.

Hun skjenker små prøver i plastkopper og peker ut av døren for å vise hvor druene og olivenene kommer fra. Jeg må nesten kjøpe litt rødvin, merker jeg. Hun tapper en liter på en plastflaske fra vinfatet. 20 kuna – cirka 30 kroner – er en veldig grei pris, men om det er den samme vinen som jeg nettopp prøvesmakte, vites ikke.

Vounja synes å lese tankene mine.

– Samme, sier hun.

Tilbake i Supetar. Solens siste stråler farger kirketårnet gult. På Tri Mosta-stranda samler noen karer solsengene. Ved havna våkner uteserveringene. I kveld som alle andre kvelder. (NTB Tema)