Annonse
Krydder: Karol Emil Normann (21) og Marlin Andersen (21) har begge en forelder født i utlandet, og har tidligere vært kjærester. Andersen har også en stefar som er halvt norsk og halvt filippinsk. De snakker ofte sammen om det å være fleretnisk.

– Vi er nordmenn med litt spice

Aldri før har det vært flere nordmenn med en norsk og en utenlandsk forelder i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Annonse
Innenriks

Ved inngangen til 2017 fantes det over 200.000 nordmenn som er barn av en etnisk norsk og en utenlandsk person. Så mange fleretniske nordmenn har det aldri vært før, ifølge tall Dagsavisen har fått fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Karol Emil Normann (21) er én av dem. Han har en far som er polsk. Etternavnet har Normann arvet fra faren, som endret sitt opprinnelige etternavn for å enklere finne jobb i Norge.

– Jeg har flere venner som er av mikset etnisitet, enn jeg har helt etnisk norske venner. Det synes jeg er gøy. Vi anser jo oss selv og hverandre som norske, men det er likevel mange kulturer som møtes. Vi er nordmenn med litt «spice», sier han.

Ifølge SSB har 5.121 personer i Norge en mor eller far fra Polen.

Men nordmenn får flest barn med naboene våre.

Svenskene og danskene er de vi oftest får barn med, etterfulgt av briter og amerikanere. Første nasjon på lista utenfor Vesten, er Filippinene.

Folk spør om etnisitet

Også Marlin Andersen (21) tilhører den stadig økende gruppen som har både etnisk norsk og utenlandsk bakgrunn. Selv om hun selv iblant glemmer at hun er halvt koreansk, kan folk på butikken plutselig påpeke at hun ikke er helt etnisk norsk, forteller Andersen.

– Mine etnisk norske venner ser på meg som norsk, men for andre er jeg plutselig asiatisk. Iblant føler jeg meg dyttet over i en kultur jeg ikke føler noen tilhørighet til, sier Andersen, som har en adoptert mor fra Sør-Korea.

Mona-Iren Hauge, førsteamanuensis ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), bekrefter at det ikke er uvanlig at flerkulturelle stadig blir minnet på dette.

– De må ofte forholde seg til spørsmål som «hvor er du egentlig fra?» selv om de er norske og født i Norge, sier hun.

Normann sier derimot at svært få spør om hans etniske bakgrunn når de møter ham.

– Det hadde faktisk vært ganske kjedelig hvis jeg bare hadde to norske foreldre. Jeg er glad jeg ikke er helt norsk. Det er så A4. Min polske far har for eksempel lært meg å bli mye mer løsningsorientert, og tenke utenfor boksen, sier Normann.

– Ikke mindre rasisme

Leder Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter mener at det ikke blir mer eller mindre rasisme av at det er økende antall fleretniske barn i Norge.

– Jeg opplever dobbelthet. Mange av oss har et avslappet forhold til et flerkulturelt samfunn, mens andre møter det med panisk frykt. Det er mye høyrepopulistisk frykt og engstelse. Mange opplever samfunnsutviklingen som naturlig, andre ikke, sier Steen.

Han mener at de to sidene ved samfunnet har vanskeligheter med å forstå hverandre. Selv om tallet på fleretniske barn stiger, vil det alltid være noen som føler seg truet av det flerkulturelle, sier lederen.

NHO: En «kvalitet»

Førsteamanuensis Hauge mener det er en fordel å ha en pappa eller mamma fra et annet land. Verden i dag er flerkulturell. Samfunnet er mer sosialt og kulturelt variert. Å kjenne godt til to eller flere land er en flott kompetanse, sier hun.

Kommunikasjonsdirektør i NHO Reiseliv, Merete Habberstad, sier at reiselivsnæringen ansetter stadig flere folk med flerkulturell kompetanse, og kaller det en «kvalitet».

– Det er veldig relevant å ha en flerkulturell bakgrunn i reisenæringen. Det er også veldig viktig for bransjen. I en stadig mer globalisert verden er det å forstå og ha en interesse for andre kulturer viktig, i møte med gjester fra andre land, sier Habberstad.

Professor Hauge mener at det å kunne beherske flere språk, er en av de viktigste fordelene ved å ha en flerkulturell bakgrunn.

– Du har muligheten til å forstå ting som skjer i andre land. Ikke bare har du flere ressurser, men du har også anledning til å anvende de ressursene gjennom språket, sier Hauge.

Samtidig kan det å ha en etnisk norsk forelder, gjøre tilværelsen i Norge enklere, både med tanke på å forstå det norske systemet og ha oversikt over ulike instanser og rettigheter, påpeker Hauge.

– Jeg tror ikke nødvendigvis at det er bedre å ha både norsk og utenlandske foreldre, men det gjør hverdagen lettere hvis en far eller mor kan systemet. Det er utrolig mye å sette seg inn i. Ikke alle vet hvordan de skal kle barna på vinteren eller hva som er sunt å smøre på brødskiva i matpakken. Norske foreldre kan ikke alt, men de er i det minste vokst opp med dette og vet hva som er forventet å gjøre for å tilrettelegge for barna, sier hun.

Normann forteller at hans oppvekst var preget av å ha en polsk pappa.

– Jeg følte at min far var opptatt av å oppdra meg til å bli veldig tøff, og forberede meg for den harde verden, sier han.

Annonse