Unge er mer politisk aktive

Ny forskning viser at det er grunn til optimisme når det gjelder ungdoms deltakelse i politikk. Flere stemmer ved valg og flere melder seg inn i politiske partier.

«Engasjer dere. (...) Bruk stemmeretten. Frie valg er juvelen i demokratiets krone. Ved å delta, sier du et rungende ja til demokrati.» Det sa statsminister Jens Stoltenberg da han møtte det rosebærende folkehavet på Rådhusplassen i Oslo i 2011.

Ved lokalvalget 2011 spratt valgdeltakelsen blant unge opp med 11 prosent. Mange mente engasjementet som kom i etterkant av terroraksjonen bare ville bli et blaff.

Økning i valgdeltakelsen

Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning jobber med en bok om stortingsvalget i 2013.

– Det var en klar økning i valgdeltakelsen blant førstegangsvelgere og annengangsvelgere i 2013. Og vi ser den samme tendensen i økt medlemskap i ungdomspartier – på tvers av partier, sier Johannes Bergh til forskning.no.

– Jeg tror dette er noe mer langvarig, sier Bergh. Han mener vi ser et vendepunkt i en årelang tendens: Tidligere har det vært slik at de unge bryr seg stadig mindre.

– De unges deltakelse i politikken har falt jevnt siden toppunktet etter ungdomsopprøret på 1960- og 1970-tallet.Det er all grunn til å være mer optimistisk på vegne av de unge i dag enn for noen år siden, sier han.

Men bortsett fra valgdeltakelsen er det lite ved dagens engasjerte ungdom som minner om unge på seksti- og syttitallet. Standarden for de politisk aktive «sekstiåtterne» var å være radikal. Som oftest lengst ute på venstresida, men også langt til høyre.

Følger foreldrene

– Ungdom er i dag veldig konvensjonelle politisk. De stemmer omtrent som foreldrene sine, og har ikke noen større tendens til å være radikal enn folk flest, sier Bergh til forskning.no.

Samfunnsforskeren er ikke sikker på hvorfor det er så stor forskjell på de unge før og nå.

– Ungdomsforskere har vist at unge i dag har et annet forhold til foreldrene enn før. Avstanden mellom voksne og barn er ikke lenger så stor, og kanskje er ikke behovet for opprør så stort heller. Eller kanskje gjør de opprør på andre måter.

– Samtidig opplever dagens unge også et større press for å klare seg selv og få gode karakterer og en bra jobb. De må være veldig seriøse, og det kan man bli mer konvensjonell av. Det å gjøre opprør er jo kanskje ikke så lurt for en framtidig jobb.

– En fare med konvensjonell ungdom kan dermed være at det blir mindre oppfinnsomhet og nytenkning i politikken. På den annen side er det vanskelig å si hvordan de unge kommer til å utvikle seg.

Tidligere var det typisk at unge radikale etter hvert trakk mer mot midten av det politiske spekteret. Men hvem vet hva som vil skje med den nye generasjonen av unge konvensjonelle, sier Bergh og legger til: – Kanskje blir de mer radikale med åra?

Medlemsvekst

Både Kristelig Folkepartis Ungdom og Sosialistisk Ungdom opplever medlemsvekst og økt engasjement. – Vi har merket det veldig i SU, sier lederen, Nicholas Wilkinson.

– Ungdom ser at de er nødt til å engasjere seg for å gjøre verden bedre. De merker det på kroppen. Vi har en klimakrise, ti prosent av alle kvinner blir utsatt for voldtekt og en av fem unge stresser seg syke. De vil at livet skal handle om noe mer enn karakterer, slanking og evig pugging, sier SU-lederen.

Emil André Erstad, som er leder for KrFU sier at de opplever en økt tilstrømning til deres arrangementer. – Vi firedoblet vår oppslutning blant førstegangsvelgere i 2013. Trenden er at ungdom bryr seg mer om samfunnet rundt seg.

– Jeg er optimistisk med tanke på min generasjon. Men jeg er mer bekymret for den eldre garde – hva som må til for å få dem på banen.

– Ungdom ser at løsningen ikke ligger til ytre høyre eller ytre venstre. Men de ser også at det er et behov for ikke å gjøre ting slik som alltid har gjort. Derfor har de grønne en økning. Der har vi andre noe å jobbe med.