Innenriks

Tror ungt engasjement vil vare lenge

Ungdomspartiene vokser. Flere unge stemmer. 22. juli-generasjonen vil være mer politisk aktive over lang tid, tror forsker.

Bilde 1 av 8

Stadig færre stemmer ved valg, og særlig ungdom har vært lite villige til å bruke stemmeretten. Partimedlemskap har sunket lenge. Tegnene på at demokratiet svekkes og at partiene går fra å være medlemsorganisasjoner til å bli mer profesjonelle, er mange og har vedvart over tid.

Men etter 22. juli-terroren trakk mange unge tilbake til de «gamle» kanalene. Ved valget i 2011 gikk deltakelsen blant de yngste opp med 11 prosentpoeng, fra 35 til 46. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet viser at medlemskap i ungdomspartier økte med en tredjedel fra 2002 til 2012.

Etter å ha studert temaet over tid, ser Guro Ødegård, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, tegn til at oppsvinget ikke er et blaff.

– Det er en større dreining mot de etablerte kanalene. Det skjedde etter 22. juli, men det kan heller ikke forklare alt.

LES OGSÅ: Unge er mer politisk aktive

Samme effekt som i USA

Ødegård mener det er for tidlig å konkludere, men ser klare tegn på det hun kaller en generasjonseffekt.

– Valgdeltakelsen blant de yngste holdt seg høy også ved stortingsvalget i 2013. Hva som skjer videre er vanskelig å spå, men det ser ut til at vi har en ungdomsgenerasjon som er mobiliserbare og ikke vender ryggen til de etablerte partiene.

Etter 11. september-angrepene i USA, så forskere tegn til en moderat økning i politisk engasjement hos amerikanere. Interessen ble for de fleste normalisert etter et halvt år, bortsett fra hos en gruppe: de unge.

– Ungdom er i en formbar fase, og denne generasjonen viste seg å være særlig samfunnsengasjert og politisk interessert i årene etterpå. Her så vi en slik generasjonseffekt, sier Ødegård.

Hun trekker også frem et økende konformitetspress. På samme sekstiåtterne ble preget av datidens radikale politiske klima, tror hun dagens unge vil preges av tendensen til å stemme som sine foreldre i lang tid. Her mener hun det ligger muligheter for de store partiene.

– Ungdom søker seg mot de etablerte partiene i mye større grad enn for bare 10-15 år siden. Velgerne er ikke så trofaste som de en gang var, men det ligger helt klart et potensial her hvis partiene klarer å mobilisere dem i disse formbare årene.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Stor AUF-vekst

Etter 22. juli fikk AUF stor tilstrømming av nye medlemmer, og veksten har fortsatt. Ved årsskiftet hadde partiet 14.066 medlemmer. Dette tallet inkluderer imidlertid alle betalende medlemmer, også de over 26 år og førstegangsmedlemmer som betaler lav kontingent.

AUF-leder Mani Hussaini mener engasjementet blant unge øker fordi de ser at det nytter.

– Jeg tror det handler om at AUF og andre ungdomsorganisasjoner har reell innflytelse. Vi er faktisk med på å forandre samfunnet vi lever i og det internasjonale samfunnet, sier han.

Hussaini tror lokale forhold er vel så viktig som den nasjonale politikken, men mener likevel regjeringsskiftet har ført til at flere har kommet til.

– Både AUF og Arbeiderpartiet har opplevd høy innmelding etter at Høyre og Frp har styrt en stund. Folk reagerer på den usosiale politikken og vil at Norge skal gå i en annen retning.

– Ikke flinke nok

Unge Høyre har nesten doblet medlemsmassen siste fem årene.

– Hvis man ser på det over en del år, har så godt som alle ungdomspartiene opplevd en ganske stor medlemsvekst som har stabilisert seg. Jeg tror 22. juli understreket viktigheten av å engasjere seg for hele ungdomsgenerasjonen, sier Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise.

Han understreker at partiene fortsatt er langt unna nivået de var på før nedgangen begynte på 80-tallet, og at Unge Høyres vekst har flatet ut noe.

– Men vi er en mye større organisasjon i dag enn vi var i 2010, sier Tonning Riise, som mener det er for tidlig å si hvor lenge den økte deltakelsen vil vare.

Han tror det viktigste virkemiddelet for å mobilisere unge velgere er å vise hva de får igjen for å bruke stemmeretten.

– Er partiene flinke nok til det?

– Nei, jeg syns nok ikke det. Debattene handler ikke alltid om saker ungdom er opptatt av, og de foregår også kanskje på arenaer som ikke er så tilgjengelig for unge. Her kan både moderpartiene og ungdomspartiene gjør en enda bedre jobb.

Mer fra Dagsavisen