Spleiselag ble gullgruve

- De ansatte må tåle at vi må drive mer effektivt, aksjonærene må tåle lavere utbytte, og kundene må leve med økt rente, sa DNB-sjef Rune Bjerke til Aftenposten i februar i fjor, da han varslet at banken ville sette opp renta.

I et intervju med TV 2 tirsdag gjentok han uttalelsen om at dette er et spleiselag.

Tjente på spleiselaget

Kundene ble tvunget til å bidra ved å betale mer for lånene sine. 1.500 ansatte ble tvunget til å bidra da de mistet jobben.

DNBs årsrapport for 2013 viser imidlertid at ikke alle er med på Bjerkes «spleiselag»:

Aksjonærene fikk et økt utbytte på én milliard kroner sammenlignet med året før.

Rune Bjerke og resten av konsernledelsen fikk sammenlagt økt lønn og bonus med 30 prosent fra 2012 til 2013. Hele 70,4 millioner kroner tjente de til sammen. Noe av økningen skyldtes utskiftninger i ledelsen og at konsernledelsen ble utvidet med én person. Rune Bjerke selv fikk økt sin lønn og bonus med 485.000 kroner.

Fra 2011 til 2012 økte konsernledelsens lønn og bonus til sammenligning med 5,3 prosent.

Bjerke har med sin bonusøkning på 26,6 prosent fått over 2 millioner kroner i bonus. Bare konserndirektør Ottar Ertzeid har mer, med en bonus på 3,8 millioner kroner.

- Bankenes gullalder

For å være bedre rustet for nye kriser, har banker over hele verden fått strengere kapitalkrav etter finanskrisen i 2008. I Norge krevde myndighetene at bankene måtte øke sin kjernekapital.

Det gjorde at DNB så seg nødt til å sette opp utlånsrenta, og flere banker fulgte etter.

- Dette er blitt kalt en gullalder for bankene. De skaffer seg penger billig og låner ut med en for høy rente. Samtidig har de satt sparerenta for lavt, sier leder Randi Flesland i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet starter i dag en aksjon der de oppfordrer folk til å være åpne for å bytte bank. Samtidig varsler Konkurransetilsynet at de vil undersøke konkurransesituasjonen i bankmarkedet.

Bjerke som tjente 7,6 millioner kroner i fjor, har ingen planer om å sette ned renta. Han mener lønnsomheten i bankene i Norge er lavere enn før finanskrisen, og at myndighetenes krav tvinger DNB til å bygge 40 milliarder mer i kapital.

- Vulgært

Politikerne har flere ganger protestert mot at bankene legger skylda på dem når de skrur opp lånekostnaden for kundene. Staten eier 34 prosent i DNB. Nå vil nestleder i Venstre, Terje Breivik, at regjeringen bruker eiermakten sin i DNB til å mane til edruelighet. Også leder i finanskomiteen, Hans Olav Syversen (KrF), reagerer.

- Hvis dette er resultatet av et spleiselag, så lurer jeg på hva bonusen deres ville vært uten, sier Syversen.

Snorre Valen sitter i finanskomiteen for SV. Han mener Bjerke ikke fortjener en lønn mange ganger høyere enn statsministeren, og spør samtidig hvorfor vanlige LO-medlemmer som betaler økt rente på husene sine, skal vise moderasjon når «kapitalen betaler ut vanvittige summer til en liten elite som mener de er verdt så mye mer enn alle andre».

- Det er vulgært å lønne banktopper så mye. DNB er harry som tror de kan ha en slik lønnspolitikk uten å skade banknæringas omdømme, og det er harry av Bjerke å ta imot. Sånne lønninger undergraver samfunnskontrakten, sier Valen.

Han får støtte av Aps medlem i komiteen, Marianne Marthinsen.

- DNB gikk med 17,5 milliarder i overskudd i fjor, uten at det kom kundene til gode gjennom lavere utlånsrente, sier hun.

- Provoserende

LO-leder Gerd Kristiansen synes det er spesielt at renten er uendret, samtidig som aksjonærer får solide utbytter, og lederne fete bonuser.

- Arbeidsgiverne snakker om behovet for moderasjon, men bevilger seg selv gullkantede ordninger. Det er provoserende for vanlige arbeidstakere som står foran et lønnsoppgjør, sier Kristiansen.

At kundene ser ut til å ta regninga for nye kapitalkrav, bekymrer Konkurransetilsynet. De setter i gang en markedsundersøkelse for å vurdere konkurransen i bankmarkedet. De merker seg at bankenes utlånsmargin (forskjellen mellom myndighetenes styringsrente og bankenes utlånsrente, journ.anm.) har økt betydelig de siste årene.

Kommunikasjonssjef Even Westerveld i DNB forsvarer imidlertid at Bjerke har fått mer å rutte med.

- Lønnsveksten til konsernsjefen i DNB fra 2012-2013 var på 3,4 prosent, mens gjennomsnittet for alle arbeidstakere var 3,9 prosent, sier Westerveld.

Han understreker også at eierne har bidratt med 14 milliarder i ekstra kapital, samtidig som de har gått med på halvert utbytte.

PS: Statsminister Erna Solberg tjener for øvrig 1,5 millioner kroner, en femtedel av det Bjerke tjener.

samfunn@dagsavisen.no

Konsernledelse DnB Nor, lønn og bonus 2013

Navn, lønn, bonus, totale godtgjørelser og prosentvis endring fra 2012 til 2013 (totale godtgjørelser)

Rune Bjerke, konsernsjef                                               5,26        2,17       7,68       6,7 prosent økning

Bjørn Erik Næss, konserndirektør                             3,70        1,51       5,42       6,6 prosent økning

Trond Bentestuen, konserndirektør                         2,68       1,09        3,98       22 prosent økning

Ottar Ertzeid, konserndirektør                                    8,43       3,83      12,47         0 prosent økning

Liv Fiksdahl, konserndirektør                                     2,66        1,21       4,06        29,5 prosent økning

Solveig Hellebust, konserndirektør                          2,39         0,93      3,44          8 prosent økning

Kari Olrud Moen, konserndirektør                           2,57         1,14      3,90         42 prosent økning

Tom Rathke, konserndirektør                                    3,41         1,38      4,98           7,7 prosent økning

Leif Teksum, konserndirektør                                    3,72         1,55      5,48           4,6 prosent økning

Tallene er oppgitt i millioner kroner.

Kilde: DNB-konsernets årsrapporter 2011-2013