Rådet regjeringen om utbytte

I dag arrangerer kontroll- og konstitusjonskomiteen åpen høring i den såkalte Westerdals-saken (se fakta), på bakgrunn av avsløringer i Dagens Næringsliv.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen må her svare for om han fulgte opp Riksrevisjonens bekymring om hvorvidt statstilskuddet til høyskolene NITH, Westerdahls og NISS ble brukt i tråd med universitets- og høyskoleloven.

Saksordfører Jette Christensen (Ap) i kontroll- og konstitusjonskomiteen vil også vite hvordan departementet ikke har fått med seg hva skoleselskapet gjorde.

– Jeg klarer ikke å forstå hvordan det er mulig å ha fått en redegjørelse på den måten departementet fikk, og ikke se at det lå et lovbrudd i den redegjørelsen. De sa at de skulle ta ut utbytte, sier Christensen.

Les kommentar: Et skole-eksempel (Hege Ulstein)

«I samfunnets tjeneste»

Blant Isaksens mange svarbrev til kontrollkomiteen har han framhevet en ekspertgruppe som den forrige regjeringen satte ned i september 2013. Den skulle hjelpe regjeringen med å klargjøre reglene for bruk av statlige tilskudd og studentbetaling ved private skoler. I denne ekspertgruppa satt økonomidirektøren i Anthon B. Nilsen Utdanning AS, som eier Westerdals.

Ekspertgruppa leverte rapporten: «Private høyskoler og fagskoler i samfunnets tjeneste – Bedre regulering og tilsyn med at tilskudd og egenbetaling kommer studentene til gode.»

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Rådet mot utbytteforbud

Økonomidirektør Kjell Ørnulv Hallbing i Anthon B. Nilsen Utdanning AS tok dissens i utvalget sammen med administrerende direktør ved Høyskolen Campus Kristiania og siviløkonom Gunnar A. Dahl.

Hallbing ønsket ikke å ha et generelt forbud mot utbytte.

Det ble begrunnet blant annet med at uten en rimelig avkastning, vil eiers motivasjon til å ta risiko kunne bli borte «(...)med den konsekvens at studietilbud avvikles, eller at man får uønskede tilpasninger i form av overprising av innsatsfaktorer, ulike former for samarbeidskonstellasjoner, eller lav egenkapital og høy lånefinansiering.»

Ikke overraskende fikk dissensen støtte av både Westerdals og Anthon B. Nilsen Utdanning, som sendte inn høringssvar til rapporten.

Rapporten ble levert til Isaksen i 2014. Samme år ble det ifølge DN overført 105 millioner kroner fra de tre statsstøttede skolene Westerdal Høyskole, NISS og NITH til morskonsernet Anton B. Nilsen, da de tre skolene ble fusjonert.

Christensen har følgende å si om ekspertrådet:

– Det er klart at Anton B. Nilsen Utdanning og Westerdals er eksperter på Anton B. Nielsen Utdannings og Westerdals økonomi. Det betyr ikke at de er eksperter på hvordan de skal forvalte Stortingets vedtak om at skolepenger og statsstøtte skal komme elevene til gode, sier saksordføreren.

Les også: Kunnskapsdepartementet anmelder Westerdals

Prinsipielt for utbytte

Hallbing, som også satt i styret til tidligere Westerdals Høyskole AS, argumenterte med at det er eier som er ansvarlig for å finansiere driften og som bærer risikoen.

– Basert på det ovennevnte og i tråd med EØS-reglene, mener jeg prinsipielt at eier av privat virksomhet skal ha adgang til å heve utbytte enten virksomheten mottar – eller ikke mottar – statsstøtte, sier Hallbing i et skriftlig svar til Dagsavisen.

Han understreker samtidig at der det er lovfestet forbud mot utbytte, slik det er fra statsstøttet høyskolevirksomhet i Norge, må det selvfølgelig respekteres.

– Ønsker ikke samfunnet å gjøre bruk av private aktører, eller ønsker ikke samfunnet at eier skal få en avkastning på investert kapital, må det offentlige forestå alle leveranser selv. Eller det må utformes regler som er tydelige på at eier ikke kan få en avkastning. Dette må gjøres før det åpnes for privat initiativ og risikofylte investeringer, sier Hallbing videre.

Han står ved rådet han ga i 2014.

Les også: Milliontransaksjon sentralt i høring

Avviser anklager

Skoleselskapet Anthon B. Nilsen har hele tida avvist at det har tappet skolene de eier for penger.

De mener transaksjonen på 105 millioner ikke representerer noe brudd på høyskoleloven eller andre lover.

Selskapet har nedsatt et eget utvalg for å gjennomgå saken.

Les også: Ledelsen ved Westerdals beklager saken

Eier ser fram til å fortelle sin versjon

Skoleeier Nicolai Løvenskiold har ikke gitt ett intervju etter at Westerdals-saken eksploderte i mediene. Onsdag ser han fram til å fortelle sin versjon av saken til Stortingets kontrollkomité.

Av Birgitte Iversen

Løvenskiold er bedt om å komme og redegjøre når Stortinget holder åpen høring i Westerdals-saken onsdag.

– Han ser fram til høringen og til å bidra til å belyse sakene som er reist på en best mulig måte, forteller kommunikasjonsdirektør i Anthon B. Nilsen-konsernet Trond Andresen til NTB.

Andresen sier Løvenskiold ser fram til å komme med sin versjon av saken.

– Vi synes en del av det som opprinnelig fremkom i pressen var tendensiøst og ubalansert. Vi erkjenner samtidig at det er behov for å belyse saken og det vil vi blant annet gjøre i høringen i morgen, sier Andresen.

Omstridt transaksjon

Nicolai Løvenskiold eier sammen med sin bror, Peder Løvenskiold, og Reidar og Gunnar Holts legat, Anthon B. Nilsens-konsernet som eier den private høyskolen Westerdals Oslo ACT, samt en rekke andre privatskoler.

Dagens Næringsliv har gjennom flere artikler avdekket ulovlige forhold ved forløperen til denne skolen, samt dokumentert en omstridt transaksjon fra konsernets statsstøttede skoler til morselskapet. Ifølge avisen ble dette gjort for å omgå de strenge utbyttereglene for statsstøttede skoler. ABN-konsernet har bestridt dette, men har tilbakeført pengene for å "skape ro».

Denne transaksjonen vil bli sentral under høringen.

Anmeldt

Nicolai Løvenskiold var fram til nylig leder for Anthon B. Nilsen Utdanning AS, men trakk seg midlertidig tilbake etter at Kunnskapsdepartementet anmeldte forhold som skal ha skjedd ved en av konsernets tidligere skoler Westerdal School of Communications (WSoC) i årene 2002-2012.

Ifølge departementet skal skolen ha mottatt uberettiget statsstøtte ved å oppgi uriktig informasjon om tre linjer som ikke var godkjente for slik støtte. På samme måte fikk elevene ved disse linjene utbetalt lån og stipend fra Statens lånekasse som de ikke hadde krav på. Departementet krever totalt 56 millioner kroner tilbakebetalt fra dagens Westerdals høyskole for disse forholdene.

Skolen risikerer også søksmål fra en rekke tidligere studenter ved WSoC fra samme periode, etter at DN avslørte at skolen krevde altfor høye skolepenger fra studentene i en årrekke.

Løvenskiold har ikke gitt et eneste intervju etter at DN rullet opp saken i fjor høst.

– Han har jobbet med å kartlegge de forholdene som har kommet fram og undersøkt hva som har skjedd og hvorfor det har skjedd. Han har prioritert dette, mens andre da har kommunisert på vegne av firmaet, forteller Trond Andresen om årsaken.

Isaksen inn på teppet

I tillegg til Løvenskiold må også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) forklare seg under høringen.

Saksordfører Jette Christensen (Ap) sier komiteen er spesielt opptatt av Kunnskapsdepartementets kontroll og oppfølging av skolene.

– Riksrevisjonen ba om en særskilt oppfølging av Anthon B. Nilsen-skolene i 2013, men den oppfølgingen virket å ha stoppet opp i departementet. Vi ønsker å komme til bunns i dette, sier Christensen til NTB.

I DNs artikler er det blitt dokumentert at Peder og Nicolai Løvenskiold gjennom en årrekke har støttet Høyre og tidsskriftet Minerva, hvor statsråd Torbjørn Røe Isaksen har hatt en sentral rolle, samt udokumenterte og ikke-journalførte møter mellom Isaksen og Anthon B. Nilsen etter at han ble statsråd. Isaksen har avvist påstandene om at undersøkelsene av ABN-skolene ble stanset etter at han overtok departementet, slik avisen har antydet. (NTB)