Annonse

BLACK FRIDAY! Dagsavisen ut året for kun kr. 1,-

Maria Wasvik avbildet for noen år siden sammen med hele familien. Fra venstre: Maria Wasvik, Dilia Maria Norli (23), pappa Terje Wasvik, Julio Jørgen Wasvik (24), Jon Vegard Wasvik, Mathea Wasvik, Carlos Wasvik (17) og mamma Anita Norli.

Passkrøll for adopterte

Adopterte med norsk statsborgerskap er blitt nektet nytt pass av politiet fordi Folkeregisteret har slettet opplysningene om hvor de er født. Dette er en følge av de nye passreglene som ble innført i mars.

Annonse
Innenriks

 

De nye passreglene innebærer at pass kan nektes utstedt hvis fødested ikke kan etterprøves med dokumentasjon norske myndigheter godkjenner.

– Dette kan ramme 20.000 adopterte barn med norsk statsborgerskap, sier Øystein Gudim, leder i Adopsjonsforum.

Han har selv adoptert barn fra Etiopia.

Les også: Nordmenn kan bli fratatt fødested

Har ingen fødselsattest

– Flere adopterte har ikke fødselsattest fra fødeby, og det er heller ikke mulig å få utstedt dette. Dette rammer ikke bare adopterte fra de 31 landene som er listet opp, men også adopterte fra Kina, Sør-Korea og Colombia. Dette er historien om at den ene hånda ikke hva den andre gjør, sier Gudim.

Etter at Dagsavisen i går skrev om konsekvensene av at Politidirektoratet har innført nye retningslinjer for fødested i passet, fikk vi en rekke henvendelser fra fortørnede og skremte foreldre med adopterte barn.

Også Adopsjonsforum og foreningen Verdens Barn har den siste tida blitt kontaktet av en rekke foreldre som opplever at barna har fått problemer med å fornye passet.

Selv om barna har hatt gyldig pass med opplysninger om fødested og opprinnelsesland tidligere, er de nå blitt nektet utstedelse av nytt pass.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Folkeregisteret slettet fødested

– Jeg har tre adopterte søsken – Dilia (23), Carlos (17) og Julio (24) fra Colombia som nå rammes av de nye passreglene. Dilia har ingen fødselsattest. Vi vet ikke hvordan vi skal kunne framskaffe verifiserbare dokumenter, sier Maria Wasvik.

– Jeg snakket med de to yngste nå. Begge ble stressa for egen situasjon og opplevde det som mistenkeliggjøring. Det er nok av utfordringer for ungdommer som er adoptert og om hvordan de skal forholde seg til sin situasjon – og det faktum at de har to hjemland. Mistenkeliggjøring fra det landet de har statsborgerskap vil i verste fall kunne medføre mer usikkerhet og tvil om tilhørighet, sier Wasvik.

Ellen Østby fra Ski er mor til to adopterte jenter på 14 og 16 år fra Korea. Sjokket kom da familien planla en utenlandstur til 16-åringens bursdag og oppdaget at passet hadde gått ut på dato.

Datteren, som kom til Norge som toåring, tok med det gamle passet til Follo politistasjon. Beskjeden fra passkontoret var: «Nei, du kan ikke få pass hvis du ikke kan bekrefte hvor du er født.» Politiet sendte mor og datter over til Folkeregisteret. Der viste det seg at de hadde slettet opplysninger om 16-åringens fødested.

– Det skremte vannet av meg at noe «inni staten» kan slette informasjon som fratar barna mine rettigheter som norske statsborgere, sier Ellen Østby.

– Ville være dokumentfalsk

– Saksbehandleren på Folkeregisteret virket irritert, og sa «enda en sånn sak til!» Så fikk vi beskjed om å framskaffe dokumentasjon selv, men dokumentasjonen var det jo Staten som fikk da hun ble adoptert. Subsidiært kunne vi politiet føre opp «ukjent fødested» i passet.

Tilbake hos politiet fikk de kontrabeskjed. Å føre opp «ukjent fødested» i passet ville være dokumentfalsk – siden fødested var oppgitt i det utgåtte passet.

– Vi møtte tre adopterte som fikk samme beskjed mens vi var hos politiet. Etter én måneds fulltidsjobb med helt forskjellig informasjon, fikk vi til slutt hjelp av adopsjonskontoret til i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

Men passet har datteren ikke fått fra politiet ennå. Det er nå en måned siden, og avreisedatoen 16. juni nærmer seg.

 

Jussprofessor reagerer på passregler

De nye passreglene, som gjør at titusener kan ende opp med å bli oppført med ukjent fødested, vil svekke Politidirektoratets troverdighet, mener jussprofessor Mads Andenæs.

De nye reglene skjerper kravet til hva slags informasjon som er troverdig nok til at Norge vil legge den inn i passet. 30 land – de fleste i Asia og Afrika – står på listen over land der opplysninger om fødested ikke kan kontrolleres godt nok. Dermed får personer som er født i disse landene pass med «fødested ukjent», selv om de i dag kanskje har norsk pass med korrekt fødested.

Praksisen er endret etter at Politidirektoratet sendte ut et rundskriv i mars.

Andenæs reagerer og tror ordningen kommer til å bli rettslig prøvd, skriver Klassekampen.

– Dette er så inngripende at alle skjønner at det burde vært gjenstand for en offentlig høringsprosess. Det kan se ut til at forvaltningslovens krav til saksbehandling heller ikke er fulgt i denne saken, sier professoren.

Personer som er oppført med ukjent fødested i passet kan få problemer med innreise og visum til en rekke land, inkludert Kina og USA.

– Det er viktig å få vite hvordan det er kommet opp. Har Politidirektoratet selv tatt dette initiativet eller er det resultat av en politisk prosess? Dette er uklart, og det bidrar til å svekke Politidirektoratets troverdighet, mener han. (NTB)

Annonse