Innenriks

Når ikke egne mål for elevene

Fire av fem elever har dårligere utbytte av spesialundervisningen enn forventet, viser en ny rapport fra Kommunerevisjonen i Oslo.

Bilde 1 av 2

Svakere karakterutvikling enn andre elever og mindre utbytte av undervisningen enn forventet ut fra individuelle målsettinger skolen har satt.

Det er to av funnene i Kommunerevisjonens rapport, der spesialundervisningen på ungdomstrinnet ved fire Osloskoler er satt under lupen.

I hele 82 prosent av tilfellene der skolen har vurdert om elevene når målsettingene skolene selv har satt for elevene i basisfagene norsk, matte og engelsk, er konklusjonen «liten» eller «middels» grad av måloppnåelse. I praksis betyr det at elevene mestrer mindre og lærer mindre enn forventet.

Kun i 18 prosent av tilfellene vurderes måloppnåelsen som «god» eller «svært god».

I rapporten pekes det på to mulige forklaringer: At lista legges for høyt for elevene, eller at lærerne er usikre på hvordan elevprestasjonene skal vurderes opp mot den individuelle opplæringsplanen (IOP).

Det er en forklaring professor Peder Haug, som både har evaluert og forsket på spesialundervisning i norsk skole, stiller seg kritisk til.

Les også: Pedagogikkprofessor: – Norsk skole er ikke lagd for gutter

Forventer lite

– At lærerne er usikre fordi de mangler kompetanse, ser jeg ikke bort ifra. Men at det handler om for høye forventninger stiller jeg meg mer tvilende til. Forskning viser tvert imot at det store problemet er lavere forventninger, mindre læringstrykk og underyting for elever med spesialundervisning, sier Peder Haug til Dagsavisen.

Kommunerevisjonens rapport peker videre på noen sentrale funn:

* Det er ikke alltid samsvar mellom elevenes vedtak og faktisk gjennomføring av spesialundervisning når det gjelder omfang, innhold og organisering. Ett eksempel kan være at det bare er en lærer til stede i timer der det etter planen skulle vært to.

* En god del elever med spesialundervisning har gode læringsbetingelser. Samtidig observerer revisjonen at det tidvis er dårlig sammenheng mellom det som skjer i timen, og det som er bestemt i elevens IOP.

* Mange lærere forteller at de ofte ikke har mulighet til å gi elever med spesialundervisning den opplæringen de har krav på ifølge vedtak og IOP, og mangler tid til å følge dem skikkelig opp i timen.

* I mange av timene revisjonen observerte satt elevene passive og inaktive hele eller store deler av timen.

* Mye tyder på at elevene bruker PC og digitale verktøy mindre enn de etter planen skulle ha gjort.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Stort potensiale

– Funnene går inn i et kjent mønster, nemlig at spesialundervisningen har et høyt potensial for læring, samtidig som vi ser at læringsutbyttet ikke er så godt som vi skulle ønsker, sier professor Peder Haug.

I dag får i underkant av 50.000 elever i grunnskolen spesialundervisning, som i snitt er omtrent to per klasse. Halvparten av undervisningen skjer uten kvalifiserte spesialpedagoger.

Mandag denne uka la Barneombudet fram rapporten «Uten mål og mening» som avdekker store brudd på barnas rett til spesialundervisning.

– Mye av denne undervisningen er så dårlig at vi er bekymret for hvordan barna vil klare seg, uttalte barneombud Anne Lindboe.

Ifølge Haug gjør manglende spesialpedagogisk kompetanse at mange lærere sliter med å forstå kompleksiteten i hva elevene sliter med.

– I tillegg er ikke trenden snudd; spesialundervisningen settes inn altfor sent. Når elevene først får hjelp, mangler de grunnleggende ferdighetene som forutsetning for å lære mer, sier Haug.

Men det er ikke bare selve læringen elevene sliter med: De strever også med dårlig motivasjon, konsentrasjon og utagerende atferd.

Les også: Overfylte klasserom i hele byen

Vanskelig å snu

– Noen har spesifikke lærevansker som krever spesiell innsikt. Det handler om å se utfordringene fra elevens ståsted, mener professor Peder Haug, som drar følgende sammenligning:

– Hvis du er forkjølet kan du oppsøke en allmennpraktiserende lege. Er du derimot skikkelig sjuk, går du til en spesialist. Det er jo ikke noe diskusjonstema. Hvorfor skal vi tenke annerledes om utfordringer knyttet til læring, spør Peder Haug ved Høgskulen i Volda.

– Hvorfor greier vi aldri å gjøre som Finland; sette massivt trykk på god spesialundervisning tidlig?

– Det handler om mentalitet og en institusjonalisert praksis det er vanskelig å snu. Det er ikke tilstrekkelig å vedta tidlig innsats, det har vi gjort lenge uten at det hjelper, fastslår professor Peder Haug.

Les også: Ekstra lærere til Oslo øst

Mer fra Dagsavisen