- Må lære om netthat i skolen

Lippestad har det siste halvannet året har vært mest kjent som advokaten til Anders Behring Breivik. Men han var også i sin tid forsvarer for Ole Nicolai Kvisler, som i 2002 ble dømt til 17 års fengsel for det rasistisk motiverte drapet på 15 år gamle Benjamin Hermansen. To saker som har likhetstrekk, men som også er vidt forskjellige, mener Lippestad.

I går var han en av innlederne på seminaret «Nettet - frihavn for ekstremisme?», som ble arrangert av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD).

Utvikling

- Likhetstrekkene er følelsen av å være på utsiden, og bli radikalisert ved å hisse hverandre opp. Den største forskjellen mellom høyreekstreme på tidlig 2000-tallet og i dag er at de nå ikke har fysiske møteplasser. For tolv år siden satt det en guttegjeng i 18-20-årsalderen på Abildsø som snakket om hvor forferdelig livet var. De hadde ikke jobb, de var misfornøyde, de la skylden på jødene og snakket om hvor fælt det var med innvandring. De oppildnet og radikaliserte hverandre, og fant informasjon i bøker, flygeblader og gamle filmer, sier Lippestad.

Dette var etter alt å dømme ikke tilfellet når det gjelder Breivik, påpeker han.

- Mest sannsynlig er det informasjonen Breivik fikk i den virtuelle verden, gjennom høyreekstreme nettsider, som var avgjørende for hans utvikling. På nettet kan man møte titusenvis av likesinnede med en gang, mens de på Abildsø for 12 år siden måtte dra til Danmark for å finne meningsfeller, sier Lippestad, som synes utviklingen er skummel.

Skremt

- Det er mange «lærere» på nettet som blir ideologiske ledere og mentorer. Man kan hente all verdens informasjon, og hvis man ikke har evnen til å nyansere kan ideer bli til ideologi, ideologi kan bli ekstremisme, og i Breiviks tilfelle førte det til ekstrem vold, sier Lippestad.

- Det som gjør at jeg faktisk sover dårlig om natta er at miljøet som for 12 år siden var håndterbart og oversiktlig, nå er lite gjennomsiktig. Vi har fått hundrevis av e-poster fra folk, med åpen e-postadresse, som støtter Breiviks handlinger. Når jeg vet hvilken underskog disse menneskene kommuniserer med, blir jeg skremt på vegne av samfunnet, fortsetter han.

Ungdommer mer sårbare

Ungdommer er i dag langt mer sårbare for å havne i en ekstremistisk tankegang enn for 10-12 år siden, mener han.

- Da var ekstremistene lett gjenkjennelige. De var skinheads og de brukte hakekors. De fleste ungdommene skjønte at dette var noe de ikke burde havne borti. Slik er det ikke på nettet. Det er ikke like lett når du ser en pen hjemmeside formet som et fossefall.

Lippestad viser til at han selv har sjekket ut flere ekstremistiske nettsider.

-Det tok meg lang tid å finne ut om den og den nettsiden var ekstrem. Noen ganger tok jeg meg selv i å tenke at, ja dette er tilsynelatende fornuftig. Men så fant jeg noe annet og så at dette var galskap, slik man gjør når man tar disse diskusjonene med seg selv. Men det gjør ikke 15-åringene.

Derfor må deler av kampen mot radikalisering tas i skolen, mener Lippestad.

- Ungene må gis det samme kompasset som de hadde for 10-12 år siden. På samme måte som man tidligere gjenkjente ekstremistiske miljøer på klesdrakt og hårsveis, må barna lære å identifisere nettsider med ekstremistisk innhold. Da vil de holde seg unna. Vis dem nettsidene, hva de står for og diskuter det i skolen. Da tenker jeg på all ekstremisme, ikke bare høyreekstremisme.

Han tror ikke det vil virke mot sin hensikt.

- Det er en pedagogisk utfordring. Men det å gjemme dette bort og la det få leve sitt eget liv, uten motforestillinger, skaper en mulighet for Breivik og andre til å bestemme seg for at «dette er virkeligheten». Jeg har mer tro på å forebygge gjennom åpenhet framfor å dysse ting ned, sier Lippestad.