– For slapt og lite krevende

Dette kommer fram som et hovedinntrykk i den tredje følgerapporten etter omleggingen av barnehagelærerutdanningen i 2013, som Kunnskapsdepartementet har bestilt.

En student sier: «Studiet er krevende nok, men kravene er for slappe. På et par av de muntlige presentasjonene vi har hatt, er det nok å produsere en smart setning, så står du.»

En annen sier: «De som sitter fremst er engasjert. Bakerst driver de med Netflix, fotballkamper og YouTube.»

Svein Ole Sataøen leder det faglige sekretariatet for følgegruppa. Han forstår studentenes frustrasjon:

– Pensum, arbeidskrav og eksamen er greit nok – på papiret. Praktiseringen er noe annet. Flere av studentene vi møtte, sa at det er for lett å skli igjennom, forteller Sataøen.

Både studenter og ansatte peker på finansieringsordningen der «pengene følger studenten» som en del av forklaringen.

– Istedenfor å ha studentenes læring i fokus, kan økonomi gjøre det viktig å få dem raskt gjennom systemet, sier Sataøen.

Les også: Barnehagelæreren svært viktig for småbarns utvikling

Blir barbert

I rapporten, som nylig ble overlevert Kunnskapsdepartementet, har studenter ved 15 utdanningsinstitusjoner delt sine erfaringer. Følgegruppa har også kartlagt tilbudet basert på en rekke kriterier.

Her er hva de fant.

Studenterfaringer: Dårlig skoleøkonomi gjør at det kuttes ned på gruppearbeid og undervisning i mindre grupper. Forelesninger med Power Point er utbredt. Studentene føler seg passivisert og savner faglige tilbakemeldinger underveis i studiet. De opplever at fordypningstilbud de ble lovet før skolestart, kuttes.

Vurdering: Det hersker stor usikkerhet rundt hvordan studentene skal vurderes i studiet både når det gjelder evnen til samarbeid, oppgaveskriving, studentenes faglige framgang og om de i det hele tatt er skikket til yrket som barnehagelærer. I forskriften til den nye barnehagelærerutdanningen står det at studentenes læringsutbytte må testes og knyttes opp til de forventningene en framtidig arbeidsgiver må kunne ha. I hvilken grad lærestedene lykkes med dette, er sterkt varierende.

Praksis: Det er stor forskjell i kvaliteten på praksisopplæringen ved utdanningsinstitusjonene. Ifølge rapporten er det ofte personavhengig og ikke satt i system. Mens noen følges tett opp og får jevnlige tilbakemeldinger, opplever andre at de må seile sin egen sjø.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Går ut over barna

For lederen av Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet, Silje Marie Bentzen, er dette kjente toner.

– Vi har i flere år fått tilbakemelding fra frustrerte studenter som mener kvaliteten på barnehagelærerutdanningen ikke holder mål. Nå er det på tide at finansieringen av studiet heves fra laveste kategori E til D, slik at utdanningen kommer på nivå med de andre lærerutdanningene, sier Bentzen.

– Hvis du skal satse på barnehagelærerne for å heve kvaliteten på innholdet i barnehagen, må du også satse på barnehagelærerutdanningen, legger hun til.

Det er et synspunkt Frank Aleksander Bræin i studentrådet for barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus støtter.

– Det er vi som skal møte barna til alle foreldre der ute og legge til rette for deres lek, læring og utvikling i årene framover. Uten nødvendig kompetanse hos barnehagelærerne vil det gå ut over barna senere i utdanningsløpet. Jeg synes det er rart at skolen får så mye fokus når vi vet at tidlig innsats har så mye å si, sier Bræin og legger til:

– Utdanningsinstitusjonene sitter på utrolig mye forskningskompetanse blant sine ansatte. Problemet er at studentene ikke får nyte godt av dette, fordi det koster for mye å gi oss denne undervisningen, sier han.

Les også: – Småbarna blir oversett i barnehagen

Føler seg oversett

Sekretariatsleder Svein Ole Sataøen bekrefter at studentkritikken er sterkest ved de største utdanningsinstitusjonene:

– De føler at de ikke blir sett og kan lett bare bli et nummer i rekka, sier han.

Samtidig peker rapporten på positive erfaringer:

Barnehagelærere som er intervjuet ett år etter at de var ferdig utdannet, opplever at det er god sammenheng mellom kunnskapsområdene i utdanningen og fagområdene i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. De føler seg godt forberedt til yrket, men savner mer fokus på undervisning om samarbeid med eksterne instanser.

Les også: Byrådet rekrutterer barn

– Lærestedene har mye å gå på

– Lærings-trykket må opp, og det er lærestedenes ansvar.

Det sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet i en kommentar til rapporten som viser at studenter ved landets barnehagelærerutdanninger mener utdanningen er slapp og for lite krevende.

– Vi har fått det samme inntrykket fra flere hold, bekrefter Haugstad.

Han mener det er de 15 lærestedene som tilbyr barnehagelærerutdanning som selv må ta grep:

– Dette hand­­ler om at studiet ikke er tilstrekkelig arbeidskrevende og inspirerende. Det er ingen holdepunkter for å tro at studenter som skal bli barnehagelærere er mindre engasjert i sitt studium enn andre studenter, sier Bjørn Haugstad.

Spiser tid

Samtidig merker han seg at følgegruppen i sin rapport peker på at strukturen i studiet, slik den er lagt fra departementets side, spiser mye av de ansattes tid på førskolelærerutdanningen.

– Det er mulig vi må gjøre noen tilpasninger for å få integrert de ulike kunnskapsområdene i studiet på en bedre måte og samtidig gjøre det enklere å samarbeide, sier Haugstad.

Utelukker ikke endring

– Mange peker på det urimelige i at barnehagelærerutdanningen ikke sidestilles med andre lærerutdanninger når det gjelder finansiering. Er det en kritikk du finner rimelig?

– Det er ikke en problemstilling vi uten videre kan avvise, og jeg utelukker ikke at dette er noe vi må se på og gjøre noe med på sikt.

– Samtidig mener jeg nok at det første vi må få på plass er at utdanningene selv griper fatt i det de kan gjøre noe med, nemlig læringstrykket, sier Haugstad.

Han etterlyser også større samarbeid mellom lærestedene og praksisplassene:

– Jeg tror både skolene og barnehagene hadde hatt mye å vinne på dette.

– Jeg hører påfallende mye mer om kostnader og hvor krevende dette er, enn om betydningen av godt samarbeid mellom lærested og praksissted, sier statssekretær Bjørn Haugstad.

Les også: Vil kreve umiddelbar kursendring