Annonse
F.v: Jonathan Svensby (snart 3) og Fredrik Kirknes (4,5) blir tatt med til åpen barnehage en eller flere ganger i uka.

Farlig lek gir 
robuste barn

OPPVEKST: Spontan frilek gir barn lykkeopplevelser og læring som organiserte aktiviteter fratar dem. Nå advarer både FN og flere forskere mot utviklingen i Norge.

Annonse
Innenriks

- Utviklingen går i gal retning. Stadig flere av aktivitetene i norske barnehager handler om å fremme læring, enten det dreier seg om språkstimulering, bokstavlæring eller tallforståelse. Vi er på vei mot en «skolsk» barnehage. Leken skal aller helst ha et læringsmål, sier førsteamanuensis Ellen Beate Sandseter ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).

- Når barna i tillegg har en gjennom-organisert fritid allerede fra de er ganske små, blir muligheten for fri og spontan lek dramatisk forringet, mener hun.

Sandseter er en av flere bidragsytere i boka «Varied Perspectives on play and Learning» som ble sluppet denne måneden. Antologien omfatter forskning om lek og tidlig barndom i 13 ulike land, der den norske professoren Ole Fredrik Lillemyr er medredaktør.

Boka tar sterkt til orde for barns rett til fri og ikke-organisert lek. Ifølge bokas forfattere er den frie, risikofylte leken på vikende front - ikke bare i Norge, men i vestlige land generelt.

Bygger selvtillit

- Min forskning dokumenterer at norske barns mulighet til å holde på med risikofylt og fri lek uten vokseninnblanding, er betydelig innskrenket. Kravet om at all lek skal være trygg, sikker og ha et pedagogisk formål, kommer i veien for fri og fantasifull utfoldelse, sier forsker Ellen Beate Sandseter.

Ifølge Sandseter har dette store konsekvenser for barna som frarøves viktig egenlæring.

- Når barna selv tar styringen skjer det helt andre prosesser enn når voksne organiserer lek. Både selve aktivitetene og læringen blir langt mer kompleks. Det dreier seg om alt fra maktforhold, samarbeid og kompromisser, til hvordan reglene endres og roller fordeles slik at den spennende leken kan fortsette, sier hun.

Samtidig har forskerne funnet at vilter og vågal lek gir mer robuste barn.

- Vi ser at barn som aldri har fått utforske det som er litt farlig og innebærer en risiko for at det kan gå galt, oftere utvikler angst og fobier senere i livet, enn barn som har fått prøve seg, sier Sandseter.

Ifølge forskeren er det en myte at barn som får svømme på dypet og kjenne på frykten for å drukne, får vannskrekk. Eller at barn som har klatret høyt i trær og vært redde for å falle ned, får høydeskrekk.

- Faktisk er det tvert imot. Denne type erfaring har en herdende effekt. Barnet bygger selvtillit og øver opp sitt eget mot, i tillegg til motoriske ferdigheter, forklarer Ellen Beate Sandseter.

Nasjonal lekedag

I en kronikk i dagens Dagsavisen, mener NTNU-forskerne Maria Øksnes og Einar Sundsdal at norske barns rett til lek er truet. De viser blant annet til at FN nylig anså det som nødvendig å understreke barns rett til fri lek i en kommentar til Barnekonvensjonens artikkel 31. Konkret blir det advart mot et økende læringstrykk på alle arenaer i barns liv, der det legges stadig større vekt på formell akademisk suksess. Ifølge FN er det et økende problem i vestlige land at lek blir sett på som en uproduktiv aktivitet uten særlig verdi. Barn må sikres mer tid og rom til spontan lek, ifølge den nyutgitte FN-kommentaren.

I England har det gått så langt at man har etablert en egen organisasjon kaldt «Play England», som har som sitt formål å jobbe for barns rett til fri lek. I august ble den årlige, nasjonale lekedagen arrangert.

Fare på ferde

- Når vi har kommet dit hen at det må arrangeres en nasjonal lekedag for å markere barnas rett til å komme seg ut og leke, er det fare på ferde. Dessverre er det flere tegn som tyder på at utviklingen i Norge går i samme retning. Flere og flere norske barnehager innfører forbud mot å klatre i trær og lar være å gå på tur i skog og mark av hensyn til barnas sikkerhet. Samtidig er mesteparten av barnas fritid fylt opp med voksenstyrt aktivitet, sier Ellen Beate Sandseter ved DMMH.

Førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Merete Lund Fasting, deler Sandseters bekymring. Nylig avsluttet hun et forskningsprosjekt der hun gjennom et halvt år fulgte ti 10-åringer i deres lek på skolen og i fritida. Hensikten var å se hvordan barnas lekeverden artet seg når de selv fikk styre og bestemme.

- Våre funn viser at organiserte fritidsaktiviteter ikke gir barna den samme følelsen av å være i en lekende verden som frileken gjør. Dette forringer barnas livskvalitet og lykke, sier forsker Merete Lund Fasting.

- Har godt av å aktivisere seg selv

- Vi er en typisk «turfamilie», som er mye ute i skog og mark, men jeg er heller ikke redd for å la guttene kjede seg iblant, sier Anne Cecilie Kirknes.

Hun er opptatt av å gi guttene sine tid til frilek uten innblanding fra voksne. - Jeg tror de trenger tid for seg selv, uten noen krav fra oss voksne. Samtidig blir de veldig mye flinkere til å aktivisere seg selv, påpeker Kirknes.

For henne betyr det veldig mye å kunne nyte hver dag sammen med sønnene, selv om hun innrømmer at det kan bli intenst.

Valgte å bli hjemme

- Jeg tror egentlig de fleste kan velge å bli hjemme med barna - hvis de virkelig vil. For det er så viktig; at barna får lov til å være barn, sier Shari Arctander.

Hun begynte først å besøke den åpne barnehagen i Tangen kirke i Drammen da datteren Ingeborg-Nuki (5) var et lite knøtt. Shari, som opprinnelig kommer fra Texas i USA, følte hun gikk glipp av for mye av eldstedatterens tidlige barndom. Siden hun studerte samtidig måtte datteren gå i barnehage fra hun var to år.

- Så da Nuki kom, som en fantastisk overraskelse, var min mann og jeg enige om at jeg skulle være hjemme for henne. Jeg fikk egentlig plass på førskolelærerutdanningen, men takket nei. Det får heller komme senere. Det er tross alt ikke så mange årene barna er små.

Arctander har nå jobbet som barnehageassistent i den åpne barnehagen i tre år, og Nuki er naturligvis med. Barnehagen holder åpent åtte timer i uka, og er som regel godt besøkt. Blant de faste besøkende er Anne Cecilie Kirknes og hennes to yngste sønner.

Aktiviserer seg selv

- Både mannen min og jeg var godt voksne da vi fikk barna, tre gutter med to års aldersforskjell mellom hver. Heldigvis har vi økonomi til at jeg kan være hjemme med dem, slik at de ikke skal behøve å ha like hektiske hverdager som det voksne har, sier Kirknes.

Barn framfor ting

- Å være der for dem betyr masse kos - men også deres frustrasjon og sinne. Så ja, det kan bli mye innimellom. Men det er jo det som er å ha barn. Om man setter barn til verden får man nesten ta seg tid til dem også, og ikke bare sette dem bort til andre. Jeg blir provosert når folk sier de ikke har råd til å være hjemme, men bor sentralt i Oslo, har fine biler, og alle ting som tenkes kan. Det må da kunne gå an å prioritere barna framfor ting? Du får aldri sjansen til å gi dem en god barndom igjen. Det er klart små barn har det best med mor og far, fastslår Anne Cecilie Kirknes.

 

Annonse