Fant korrekturlakk på Westerdals-søknader

Av Sofie Prestegård og Kristin Fredriksen

En del av DNs avsløringer dreier seg om at Westerdals mottok 70 millioner kroner mer i skolepenger fra elevene mellom 2002 og 2012 , enn de hadde lov til. Hver elev betalte rundt dobbelt så mye som de skulle - cirka 20.-30.000 per elev hvert år, ifølge DNs beregninger.
Skolen har også drevet linjer uten godkjennelse, med statsstøtte og støtte fra Lånekassen til studentene.

Lånekassen fortalte i høringen i dag at de har avdekket flere Westerdals-søknader med korrekturlakk. Ifølge administrerende direktør er ikke-godkjente linjer lakket over, og erstattet med godkjente linjer.

– Vi har sett fra årene før 2005, de tidligere årene, i papirsøknader at man først har lagt inn Film og TV-linjen som da ikke har vært godkjent utdanning. Så har det vært lakket over med korrekturlakk og lagt inn den godkjente tekstforfatter-linjen over. Hvem som har gjort denne lakkingen og hvorfor må være et anliggende for videre prosesser. Jeg viser her til at Westerdals er anmeldt til Økokrim, sa Lånekassen-direktør Marianne Andreassen til Dagsavisen etter at hun hadde forklart seg for stortingskomiteen.

Her sa hun flere ganger at skolen systematisk har feilinformert Lånekassen.

– Hvor alvorlig er denne saken?

– Det er svært alvorlig at Westerdals har brutt sin plikt til korrekt rapportering til Lånekassen. Det har hatt som konsekvens at Lånekassen har utbetalt feil støtte, sier Andreassen.

– På hvilken måte har de gjort det systematisk?

– Westerdals har veiledet elever til å oppgi at de skulle søke på godkjente utdanninger, mens de gikk på ikke godkjente utdanninger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Åpen høring

Også kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) og Anthon B. Nilsen Utdanning AS ved tidligere adm. direktør Nicolai H. Løvenskiold og økonomidirektør skal forklare seg under dagens åpne høring i kontrollkomiteen.

Da det var Westerdals eier Anton B. Nilsen Utdannings tur til å bli utspurt av komiteen, var det i hovedsak transaksjonen ved sammenslåingen av Westerdals, NISS og NITH som fikk oppmerksomhet.

De står fast på at det ikke har skjedd noen feil.

– Anton B. Nilsen Utdanning mener transaksjonen er i tråd med regelverket, sier tidligere administrerende direktør Nicolai H. Løvenskiold.

Løvenskiold og økonomidirektør Kjell Ørnulv Hallbing la frem at de har hatt en rekke møter med kunnskapsdepartementet, både under den rødgrønne og den blåblå regjeringen, om transaksjonen.

– Allerede i 2012 ville vi avsjekke transaksjonen på forhånd, sier Hallbing.

Det var senere møter med Kunnskapsdepartementet både våren og senhøsten i 2013.

– Under det siste møtet ble det spurt om det var innvendinger mot transaksjonen og fusjonen og om den kunne være i strid med loven. Det ga ikke Kunnskapsdepartementet uttrykk for. Etter fusjonen mottok vi en gratulasjon, sier Hallbing.

Her opplever flere representanter fra kontrollkomiteen at kunnskapsminister Isaksen og Westerdals versjoner spriker. Dette ville blant annet SVs representant Bård Vegar Solhjell komme til bunns i:

– Angående møtene høsten 2013 i november og desember. Bestrider dere at dere ble bedt om å sende noe skriftlig for å få en klar avklaring?

– Vi oppfattet ikke å få en slik beskjed, svarte Hallbing.

Avslørt i høst

Saken startet med flere artikler i Dagens Næringsliv i fjor høst om Anthon B. Nilsen-konsernets drift av sine statsstøttede privatskoler. Anthon B. Nilsen eies av brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og Reidar og Gunnar Holsts legat. Konsernet eier i alt 13 skoler.

Avisen dokumenterte at det ble overført 105 millioner kroner fra de tre statsstøttede skolene Westerdal Høyskole, NISS og NITH til morkonsernet da de tre skolene ble fusjonert til den private høyskolen Westerdal Oslo ACT i 2014.

Økonomisjef ga ekspertråd

Dagsavisen skriver i dag om at økonomisjef Kjell Ørnulv Hallbing hos Westerdals-eier i 2013 ga ekspertråd til regjeringen om utbyttepolitikk. Samme eier skal ha hentet ut millioner fra sine statsstøttede privatskoler.

– Basert på det ovennevnte og i tråd med EØS-reglene, mener jeg prinsipielt at eier av privat virksomhet skal ha adgang til å heve utbytte enten virksomheten mottar – eller ikke mottar – statsstøtte, sier Kjell Ørnulv Hallbing i Anthon B. Nilsen Utdanning AS i et skriftlig svar til Dagsavisen.

Les kommentar: Utdanning lønner seg. Ikke minst for sleipe skoleeiere (Hege Ulstein)