Innenriks

Et styrket kildevern

KOMMENTAR: Det er, som Rolfsens forsvarer Kim Gerdts sa, «vakkert» å oppleve denne kjennelsen i Høyesterett en uke etter terroren i Paris.

Ulrik Imtiaz Rolfsens filmopptak fra det islamistiske miljøet i Norge vil ikke havne under PSTs lupe. Rolfsens dokumentarfilm om radikalisering og norsk IS-rekruttering vil nå kunne få NRK-visning i januar. Høyesteretts konklusjon med at et «effektivt kildevern er en forutsetning for at filmen kan lages», er ikke bare en seier for kildevernet. Det gir garantier for en fortsatt fri presse og for den gravende journalistikkens uhildede handlingsrom i et samfunn som i større og større grad underlegges krav om overvåkning og overformynderi. Det er derfor grunn til å berømme Høyesteretts fortsatte tydelighet i saker som omhandler kildevernet, med støtte i tunge, juridisk sammenlignbare internasjonale sakskompleks. Filmmiljøet vil dessuten juble over at dette anerkjenner Rolfsens arbeid som journalistisk, og dermed også norske dokumentarfilmskaperes generelle betydning for det offentlige ordskiftet.

LES OGSÅ: – En knusende seier til Rolfsen

Vel så viktig i saken er allmennhetens behov, særlig sett i lys av terroren i Paris som nærmeste referanse for norske krav om forebygging og bekjempelse av terror. Det er en selvfølge at slike forferdelige hendelser utløser rop på skjerpede sikkerhetstiltak, overvåkning og utvidete fullmakter. Det betyr ikke at vi uten forbehold kan la alle prinsipper seile. Det er som Rolfsens forsvarer Kim Gerdts sa, «vakkert» å oppleve denne kjennelsen i Høyesterett en uke etter terroren i Paris, når frykten for terror og ønsket om å skjerpe alt kommer fram. Det denne kjennelsen faktisk skjerper, er vår bevissthet rundt et vanskelig og følelsesladet sakskompleks og betydningen av å holde hodet kaldt. Samtidig holdes overvåkningssamfunnet på armlengdes avstand.

Rolfsen-saken handler om prinsipper. Derfor ble han heller ikke stående alene. Et samlet pressemiljø med Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening i spissen løftet tidlig saken fra å handle om en isolert filmskapers kamp for eget materiale, til å bli en sak hvis utfall er avgjørende for norsk offentlighet. Hadde Høyesterett fulgt lagmannsrettes kjennelse som ga PST medhold om innsyn i beslaget, ville det medført at politi og påtalemyndighet fikk et påskudd til å overstyre kildevernet i alle saker hvor de visste at antatt kriminelle hadde hatt kontakt med mediene.

LES OGSÅ: Kildevokteren Ulrik Imtiaz Rolfsen

Høyesterett la ikke bare lagmannsrettes kjennelse til side, de gikk enda lenger i forsvaret for et utvidet kildevern gjennom at også upublisert materiale er vernet. Dermed pulveriserte Høyesterett PSTs i denne saken uttalte behov for beslagene av minnepinner og råfilm hjemme hos filmskaperen. Opplysningene var ikke avgjørende for oppklaring av saken, argumenterer Høyesterett. Det innebærer også en offentlig erkjennelse av et overtramp mot Filmskaperen som tidligere har laget spillefilmer, TV-serie og dokumentarfilm med utgangspunkt i det flerkulturelle miljøet i Norge. I denne aktuelle dokumentarfilmen har hans vei inn i et lukket miljø utelukkende handlet om tillit. Høyesterett fastslår at dette «forutsetter et effektivt kildevern».

Ikke dermed sagt at saken har fått en lykkelig utgang. For Rolfsen har skaden allerede skjedd. Selv om Høyesterett gir han medhold, har han ingen sikkerhet for at kildene nå vil la han bruke materialet. Generelt kan PSTs framgangsmåte – uavhengig av Høyesteretts dom – bety at allerede lukkede og antatt kriminelle miljøer i Norge kan bli helt hermetisert, og dermed utilgjengelig ikke bare for journalister, men også for politietterforskning. «Rolfsen har en særlig og tillitsbasert tilgang til et lukket islamistisk miljø. Kildevernet er avgjørende for at filmen blir realisert. Særlig sterkt kildevern gjør seg gjeldende», sa høyesterettsdommer Arne Ringnes i retten. De gjelder også i framtida. Pressen kan knapt avdekke alvorlige saker med mindre kildene føler de kan og tør viderebringe essensiell informasjon uten å risikere avsløring eller represalier. Den gjensidige tilliten mellom journalist og kilde er en klar forutsetning for åpenhet og demokrati. Det har Høyesterett sett den altoverskyggende betydningen av.

Mer fra Dagsavisen