«Et barn på julaften er den største julegaven du kan få»

En bitte liten, rød kjole. Den hadde de vordende foreldrene skaffet til den lille jenta de ventet i jula. Da riene satte inn for fullt på selveste julaften og barnet kom, viste det seg at finstasen kunne pakkes bort. Det ultralyden hadde vist at var ei jente, var i virkeligheten en sprellende, liten gutt.

Eli Øvreseth var til stede da, midt på 1990-tallet, som hun har vært ved minst tusen andre fødsler. Hun skal være der i morgen også, for dem som kommer med store mager og enda større forventninger til Norges største fødeavdeling på datoen da en barnefødsel i Betlehem betyr så mye for så mange. Kvinneklinikken med fødestua ligger faktisk like ved der hvor sykehuset fikk bygget en stall med ti hester i slutten av 1880-årene.

Hvordan er det å få barn på julaften?

– Den jula jeg husker best

– Det å få et barn på julaften, er den største julegaven du kan få.

Det er Eli Øvreseths ord. Hun var selv nær på å føde på julaften da datteren kom til verden 18. desember for 21 år siden.

– Det er den største julegaven jeg noen gang har fått. Jeg har hatt gode opplevelser med jul, men det er den jula jeg husker best av alle, den med et nyfødt barn.

For de fødende som kommer inn på julaften, kommer datoen i andre rekke, forteller hun.

– De er i en egen boble og blir litt utenfor tid og sted. De tenker kanskje på det med å føde akkurat på julaften når de får vite termindatoen, men hvilken dag det er, blir litt mer uvesentlig når de har kommet hit. At barnet skal bli født og at det er trygt for mor og barn, er det som står i sentrum, sier hun.

– Hvis du føder på julaften, får du kanskje enda mer oppmerksomhet fra familien og andre rundt deg, fordi alle er samlet og har tid til å vise oppmerksomhet og glede seg over det som skjer.

Hvor mange som kommer til å ligge på fødestua på Ullevål når store deler av Norge sitter rundt spisestuebordet med rykende varm julemiddag, pensko på parketten og et glødende, stivpyntet juletre i bakgrunnen, er det ingen som kan vite.

– Kanskje blir det ingen barn her, eller to eller fem eller seks. Jeg har noen få ganger opplevd å ta imot tre på én vakt.

I fjor var det 17 kvinner som fødte på julaften på Ullevål sykehus.

– Det er jo noen som føder på julaften, og noen induseres, eller settes i gang, tidligere og går i fødsel på julaften. For noen er det viktig av sikkerhetsmessige årsaker å bli igangsatt akkurat denne dagen, men vi setter ikke i gang flere enn vi må på en sånn dag, sier Eli.

Aldri rutine

Mennesker blottstiller seg for Eli. De viser henne sitt mest sårbare. Det er tårer, blod og bannskap. Blir det rutine?

– Nei, dette er noe som aldri blir rutine. Det er ingen situasjoner som er like, og jeg er veldig til stede i den spesielle situasjonen. Det at et barn kommer til verden, ser jeg fortsatt på som noe av det største som skjer, og jeg føler meg privilegert som får delta i dette.

– Hva skjer med ansiktene til foreldrene når barnet kommer?

– Når alt går bra, er det stor glede. Mange blir over seg av begeistring for dette største som har skjedd, og tårene triller hos partneren. Men noen mødre blir litt stille og viser ikke så mye reaksjon. De kan være veldig slitne og trenger litt tid til å hente seg inn.

De vanskelige tilfellene

Noen nyfødte har også behov for akutt hjelp rett etter fødselen.

– Av og til må vi klippe navlestrengen raskt og ta den nyfødte ut på akuttrommet. Det trenger ikke bety at det er noe dramatisk, men i de tilfellene er det ekstra viktig å gi foreldrene best mulig oppfølging og informasjon.

Ikke alle rekker fram før fødselen er i gang.

– Jeg har opplevd å sitte på vaktrommet og høre skrik utenfor. Da springer vi ned og tar imot barnet på vei inn på sykehuset. Også det er en fantastisk opplevelse når alt går bra.

Selv om det virker dramatisk å ikke rekke inn på sykehuset, er de raske fødslene ofte greie, forteller hun. De vanskeligste er de der kvinnen er lenge i fødsel, det er langsom framgang, ekspertisen må trå til og mor blir utslitt før barnet er ute.

– Det stilles stadig strengere krav til fosterovervåking og sikkerhet. Når barnet kommer til verden, får vi raskt inntrykk av om det er et sprekt barn som kan komme opp på mors bryst, og der far får klippe navlestrengen, eller om det er et barn som trenger hjelp. Eller det kan være mor som trenger hjelp. Da er vi drillet i å handle raskt.

De aller fleste gangene går alt veldig bra.

– Men jeg jobber ved Norges største fødeavdeling og ser jo oftere det andre, mindre avdelinger bare leser om i statistikkene. Vi opplever oftere både barn som kommer inn med spesielle diagnoser og spesielle omstendigheter. De som føder på julaften, har også med seg forskjellig bagasje og opplevelser av det å feire julaften.

Og ikke alle feirer jul.

– Det er viktig å få en følelse av hvordan stemningen er på fødestua og hvordan de ønsker at stemningen skal være.

Hun ser sjelden igjen de nybakte foreldrene som hun har delt den store, intime opplevelsen med. Målet er å få tid til en samtale etter fødselen, men ofte er det for travelt til å rekke det. Men hun har opplevd å få ta imot samme pars neste barn.

– På en så stor plass som Oslo møter en vanligvis ikke igjen folk, slik som man gjør på en mindre plass.

Julemiddag

I morgen tidlig kommer hun til å låse bilen og tråkke seg gjennom snøen ved Ullevål sykehus, kanskje trampe av løssnø på metallrista utenfor mens glassdørene sklir opp og så gå gjennom de lange gangene til Ullevåls fødestuer, der snart 6.900 kvinner har født i år. På avdeling A, i andre etasje, skal det være fem jordmødre og to barnepleiere på jobb i morgen.

Dagen hennes kommer til å starte med at hun får rapport fra forrige skift og at hennes skift fordeler pasientene mellom seg. Så følger hun opp dem som er i fødsel og dem som er satt i gang. Det er uforutsigbart hvordan dagen blir.

– Noen ganger når jeg jobber julaften, kan det være kjempetravelt, og jeg rekker knapt å spise eller gå på do. Det er veldig hyggelig når det er tid til å sette seg ned og spise julemiddag sammen. Da kommer det mat hit eller vi henter middag i restauranten på pasienthotellet. Sist jeg jobbet julaften, hadde lederne våre dekket et hyggelig julebord her, og alle kunne sitte ned og spise julemiddag.

– Det er en egen stemning når man er her og jobber julekvelden. Det er pyntet fint, og vi prøver å lage juleglede og julestemning i avdelingen. I utgangspunktet ønsker de fleste å være med familien på en sånn kveld. Men når du skal jobbe julaften kveld, vet du det lenge på forhånd. Når du setter deg i bilen, så handler det om at nå skal du på jobb, og du vet at du skal være sammen med hyggelige kollegaer.

Eli jobber sin tredje jul på rad.

– Det passet slik i år. Det hadde kanskje vært vanskeligere hvis jeg hadde hatt bitte små barn. Nå er mine barn blitt 15, 18 og 21 år, og da er det lettere å avtale med dem hvordan vi skal feire jula.

Ullevåls lange korridorer er kjente for Eli, hun har jobbet her siden fødeavdelingen ble opprettet i 1999. Tidligere jobbet hun på fødeavdelingen på Aker sykehus.

– Da jeg gikk på sykepleierskolen, hadde jeg ingen tanker om å bli jordmor. Etter en stund som sykepleier, jobbet jeg med premature på Rikshospitalet. Så fikk jeg lyst til å lære mer og gikk videre til å bli jordmor.

– Jeg har aldri gruet meg til å gå på jobb, selv om det mange ganger er stritt og travelt. Dette er en veldig spennende jobb. Du vet aldri hva som møter deg. Er det travelt, får jeg et kick av det. Jeg er jo drillet i dette, og jeg er veldig glad i jobben min.