Ap snubler inn i nyåret

På TNS Gallup for TV 2 mandag kveld fikk regjeringen sitt beste resultat siden mai 2014. Ap har på denne målingen sitt dårligste resultat siden Jonas Gahr Støre ble partileder i juni samme året.

Ap gikk ut av fjoråret med en gjennomsnittlig oppslutning i desember på 34 prosent. Da hadde partiet i løpet av året falt jevnt og trutt på meningsmålingene. Fallet fortsetter, men ikke så bratt. På Klassekampen/Nationens måling lørdag gikk Ap tilbake til 33,4 prosent. På TV 2-målingen i går kveld gikk partiet tilbake til 33,5 prosent.

Dette lover uansett ikke godt for det nye året. Det røde lyset er sikkert tent på Youngs­torget.

Forklaringen på et partis tilbakegang på meningsmålingene er alltid sammensatt. Det skyldes ikke en enkelt sak, en bestemt persons opptreden eller at folk ikke liker partilederen. Det er det inntrykket partiet skaper av seg selv over tid som er avgjørende.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tre hovedsaker dominerer for tida norsk politikk: Økonomi og ledighet, flyktningene og klimaspørsmålene. Når det gjelder økonomi og sysselsetting, har velgerne stor tillit til Ap. Partiet har et tydelig alternativ til finansminister Siv Jensens økonomiske politikk.

På de to andre områdene sliter Ap. Det største opposisjonspartiet har latt regjeringspartiet Frp legge premissene for asyldebatten og i stor grad få bestemme konklusjonen på forlikene i Stortinget.

Aps politikk har forsvunnet i de brede flyktningforlikene. Velgerne har fått inntrykk av at Ap er uenig i Sylvi Listhaugs retorikk, men ikke i hennes politikk. Det er dårlig strategi. Velgerne foretrekker originalen. Ikke kopien.

Mer uforståelig, og for mange på venstresiden mer beklagelig, er det at Ap også langt på vei har forsvunnet i klimadebatten.

Verken før eller etter Parisavtalen har Ap vært tydelig med en alternativ politikk til regjeringens opplegg. Det er vel og bra med støtte til regjeringens innmelding i EUs klimapolitikk. Opposisjonens jobb er å være vaktbikkje å se til at regjeringen følger opp.

Ap har vært for snill.

Jeg tror Ap skal være glad for at Høyre sa nei til forslaget om et nytt klimaforlik. Forlik bør forbeholdes store nasjonale spørsmål og brukes i situasjoner der krise og krig truer. Den daglige politikken i Stortinget bør drives av partiene i konkurranse med hverandre. Forlik visker ut forskjellene. Velgerne forvirres. Det er dessuten vanligvis regjeringen og ikke opposisjonen som vinner på at det inngås brede forlik.

LES OGSÅ: – Solvik-Olsen må svare etter at han fjernet sjef

Høyresiden står ved starten på Stortingets vårsesjon overraskende sterkt med tanke på hvor svake regjeringspartiene var ved starten på høstsesjonen i fjor. Høyre har mistet i overkant av 2 prosentpoeng siden stortingsvalget i 2013. Det er til å leve med. Regjeringsslitasjen har ikke slitt Høyre ned. Kan hende skjøt partiet en gullfugl med regjeringsendringene før jul.

Frp er nesten på samme nivå som ved stortingsvalget da partiet fikk 16,3 prosent. På TV2s måling i går kveld fikk Frp 15,7 prosent og i Klassekampen og Nationen 14,8 prosent.

Vi var mange som trodde at det ville gå samme vei med Frp i regjering som det gikk med SV i sin tid: Den veien høna sparker. Flyktningstrømmen stanset Frps fall. Foreløpig i alle fall. Vi får se hva som skjer når arbeidsledighet og klimapolitikk kommer høyere opp på den politiske dagsorden. På disse områdene har ikke Frp mye troverdighet.

For de mindre partiene er oppslutningen omtrent som den var i fjor høst. Nykommeren Miljøpartiet De Grønne ligger på nivået fra kommunevalget på 4,2 prosent. I Nationen/Klassekampen fikk MDG 4,5 prosent. I TV 2-målingen fikk det 3,5 prosent.

Rasmus Hansson og hans folk har en jobb å gjøre hvis de skal få partiet trygt over sperregrensen til Stortinget på 4 prosent.

SV sliter på kanten av sperregrensen. KrF og Venstre er for tida på riktige side. Det er også Sp, selv om framgangen fra kommunevalget ser ut til å ha stanset opp.

LES KOMMENTAR: Vi må tørre å sette andre mål for innvandringspolitikken (Hege Ulstein)