Hvem: Jørn Ljunggren (37), sosiolog og forsker
Hva: Redaktør for den nyutgitte boka «Oslo – ulikhetenes by».
Oslo er mer delt enn noen gang, konkluderer du i boka di. Har vi ikke hørt det mange ganger før?
– Det jeg sier er at segregeringsnivået, altså skillet mellom ulike samfunnsgrupper, er sterkere nå enn det har vært på lenge. Tradisjonelt har skillet mellom øst- og vestkanten gått ved Akerselva eller Uelands gate, men det er lenge siden det har vært en presis inndeling. Hvis vi tegner en «S» inn i kartet over Oslo, slik at Gamle Oslo havner på østsiden og Nordstrand på vestsiden, fanger vi opp nesten all variasjon i hvor de mest og minst ressurssterke gruppene er overrepresentert. Det bildet som da tegner seg, er at segregeringen er blitt mye tydeligere de siste 25 årene. Det er færre inneklemte områder nå enn før, og vi ser at Nordstrand er i ferd med å bre seg ut mot Østensjø, som betyr at det bor flere folk med mer ressurser i Østensjø sammenlignet med tidligere. Og så ser vi en tendens til at flere folk med høy kulturell kapital flytter til Søndre Nordstrand.
Hvor mye har boligmarkedet å si?
– Det har nok en del å si. Når boligmarkedet er organisert sånn som det er i dag, er det begrenset hvor mange som har full valgfrihet til å bosette seg der de vil. Det som gjerne skjer når områder blir befolket av folk med mye ressurser, er at tendensen forsterker seg – nabolaget blir enda mer attraktivt. Dette er et mønster som strekker seg langt tilbake i tid, helt til industrialiseringen på midten av 1800-tallet da arbeiderne bosatte seg i nærheten av arbeidsplassen, mens de med penger flyttet ut av byen. Den gangen var Akerselva reelt sett en skillelinje mellom øst og vest. Øst/vest er kjente begreper også i dag, men de beskriver ikke bare hvor folk bor. De har også betydning for hvor vi velger å bosette oss fordi vi på forhånd har gjort oss noen tanker om hva øst/vest-skillet betyr sosialt. De sosiale ulikhetene setter seg fast i geografien.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Hva med innvandringen? Risikerer vi å ende opp med en type «gettoer» om 20 år?
– De siste 20 årene har andelen ulike minoritetsgrupper på vestkanten vært lavere enn tidligere. Samtidig ser vi en tendens til at etterkommere av innvandrere i øst som gjør suksess på arbeidsmarkedet, i mindre grad flytter til vestkanten enn det majoritetsbefolkningen gjør dersom de lykkes i større grad enn foreldrene sine. Det kan på sikt føre til at klassesegregeringen går ned, mens den etniske segregeringen øker, uten at jeg dermed vil snakke om gettoer. Men dette gjenstår å se.
Betyr funnene dine at gentrifiseringen av visse deler av Oslo er en myte?
– Det er ingen tvil om at det foregår en viss grad av gentrifisering, særlig i indre øst. Vi vet at utdanningsnivået i Oslo har økt de siste årene, og det burde bety at segregeringen synker, for det er ikke plass til alle innenfor de områdene som tidligere har vært dominert av folk med høy utdanning. Men det finner vi ikke i særlig stor grad. Selv om folk med høyere utdanning i større grad enn før bosetter seg i indre øst, flytter veldig mange av dem ut når de har barn som skal begynne på skolen. Vi kan ikke se at andelen med tenåringsbarn på Tøyen har økt. Gentrifiseringen er altså begrenset til visse grupper.
Les også: – Slett gjelda i Oslo sør! Den skyldes ikke sløsing med penger.
Hva blir konsekvensene dersom ulikhetene mellom øst og vest fortsetter å øke?
– Såkalte nabolagseffekter er et eget forskningsfelt, samtidig som det er en slags folkevisdom at det har mye å si hvor du vokser opp. Folk ser seg nøye om før de bestemmer seg for hvor de skal bosette seg med barna sine, og det bidrar til å øke segregeringen. Vi vet at det som har mest å si for om du tar en prestisjefull utdanning eller ikke, er hva foreldrene dine driver med. Men vi vet også at det er en sammenheng mellom det å vokse opp i ressurssterke nabolag og sannsynligheten for å havne i en høy posisjon selv. Effekten er ikke så fryktelig stor, men den er til stede, og den er størst for arbeiderklassebarn som vokser opp i ressurssterke nabolag. De har gjerne andre forbilder ute i gata, som foreldrene til vennene sine, og går inn i voksenlivet med et helt annet nettverk enn arbeiderklassebarn som vokser opp i ressurssvake nabolag.