– Mister all sjarm

Av Pernille Vestengen

– Så mange verneverdige bygninger er blitt revet de siste 20 årene. Mens det tidligere ble bygget mest nye boliger ute i byens randsoner, ser man nå ut til å tro at alle innflyttere vil ønske å bo mer eller mindre midt på Bragernes Torg. Kommunen tror visst den spådde befolkningsveksten skal skje i én stor bølge – med ankomst i morgen. Slik er det selvfølgelig ikke, sier statsviter, kunsthistoriker, fortidsminneverner og forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning, Arne Holm fra Drammen.

Stille og kjedelig

Han er en av dem som i en årrekke har kjempet mot riving av Drammens eldre bebyggelse, og han synes det er rart at ikke flere forstår at bevaring av byens kulturhistoriske arv vil lønne seg over tid. Det er dette som gir byen sjarm og særpreg, og skiller den fra andre norske byer. Holm frykter at de mange nye og homogene boligkompleksene, med leiligheter til flere millioner per bolig, vil kvele liv og røre i sentrum.

– En levende by trenger mangfold, butikker, verksteder, gallerier, kafeer og puber – og mennesker i alle aldre. Men unge, og familier i etableringsfasen, har ikke råd til disse leilighetene. Det er for det meste forbeholdt de eldre, de som har solgt enebolig utenfor byen og kjøper seg inn her. De ønsker seg noe enkelt og lettstelt, med heis fra parkeringsgarasjen til inngangsdøra. Forståelig det, men det er ingen menneskerett å få bo midt i sentrum, påpeker Holm.

Selv har han definitivt ikke lyst til å bo i en «skuff» i Drammen sentrum, og han er overbevist om at mange andre deler hans oppfatning.

Flere tap

I slutten av februar kritiserte Ståle Sørensen i Miljøpartiet De Grønne bystyret for lemfeldig og inkonsekvent behandling av kulturminnevern. Han mente de mange rivningstillatelsene siste 20 år har fått private utbyggere til å spekulere i forfall og riving. Ordfører Opdal Hansen sa til Dagsavisen Fremtiden at han ikke syntes kommunen hadde vært for snill med utbyggerne, heller tvert imot.

Holm er uenig:

– Jeg skjønner ikke hva politikere og næringsliv hisser seg opp for. Vi som har kjempet for å bevare de historiske miljøene i Drammen har jo tapt nær sagt hvert eneste slag. Det er virkelig ikke mange husene som står igjen. De har til og med gått med på riving av villa Gleditsch.

Holm sikter til det unike funkishuset i Løkkebergveien 4. Boligen fra 1932 ble tegnet av drammensarkitekten Christian Fredrik Arbo, og regnes som en hjørnestein i det verdifulle funksjonalistiske bygningsmiljøet like ovenfor Drammen sentrum. Den nye eieren fikk rivningstillatelse i oktober. I disse dager handler det om det eneste gjenstående jugendhuset i Amtmand Bloms gate.

Kveler sentrum

– Det paradoksale er at kommunepolitikerne flere ganger har sagt at de ikke vil bli en soveby. Samtidig tillater de stadig riving av flere verneverdige bygg, til fordel for nye bomaskiner. Og så klager de over at det blir så stille i sentrum. Men hva trodde de da, når de lar homogene og kjedelige leilighetskomplekser overta bybildet, sier Holm.

Han mener at det å verne om det gamle, slett ikke behøver å være til hinder for vekst og utvikling. Og i likhet med Sørensen synes han det er kritikkverdig at Drammen ikke for lengst har laget en bindende verneplan.