Nyheter

Møter viktigst for bibliotekene

Språkkafeer: I en tid da behovet for møteplasser øker, er de blitt færre og færre. Det tar bibliotekene på alvor, og det får store ringvirkninger for den enkelte og for samfunnet, sier forsker.

Bilde 1 av 2

Doktorgradstipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) Jamie Johnston har fulgt språkkafeer på Tøyen, i Moss og i Horten, og besøkte den nasjonale konferansen som ble holdt i Drammen tirsdag.

Johnston forsvarer avhandlingen 5. desember, og kunne presenter ferske funn som underbygger at slike kafeer som møtepunkt kan åpne for gjensidig læring og integrasjon, mer enn ren språkopplæring.

– Språkkaféene samler folk med ulik agenda – de som er nye i landet, frivillige som ønsker å bidra til en meningsfull og sosial aktivitet og bibliotekene som møteplass. Disse målene kan sies å være gjensidig avhengige, sa Johnston.

Hun pekte på vennskapspotensialet og åpningen for å bli mer oppmerksom også på egen kultur gjennom læringen som positive bieffekter.

Union Scene var fylt av bibliotekansatte fra hele landet, og de startet dagen med å se arbeidsplassen sin i et større perspektiv gjennom Nasjonalbibliotekets direktør Aslak Sira Myhres briller.

– Hva er et bibliotek? De fleste tenker straks på et hus med bøker i. Men det er helt feil, sa Myhre.

Selv ispedd tegneserier, filmer, musikk og tradisjonelle og digitale medier er det ikke det huset inneholder som er kjernen. Biblioteket er folkeopplysningen, samfunnsbyggingen og tilgangen til informasjon og kultur, slo han fast.

– Det fins ikke likegyldige bibliotekarer – de går aktivt inn og vil at folk skal lese, søke kunnskap, hente ut kultur. I en tid da vi mer enn noensinne trenger møteplasser, så forsvinner de. Det handler ikke om de formelle møtene, men om utenompraten, det som skjer i køen og over en kaffekopp, Bibliotekene har tatt på store sko og sagt: Vi kan være stedet der disse møtene skjer, sa Myhre.

Mer fra Dagsavisen