– Manipulerende teknikker går igjen i avhørene

– Flere forhold er problematiske ved vurderingen av påliteligheten i informasjonen som kom frem i avhørene.

Det skriver psykologiprofessor Annika Melinder i en ti sider lang sakkyndigrapport om de to barneavhørene i saken mot en helsefagarbeider (45) fra Buskerud, som i tingretten ble dømt for seksuelle overgrep mot sin egen datter (10). Melinder er barnepsykolog, har vært medlem av Den rettsmedisinske kommisjon og er i dag leder for utvalget i rettspsykologi og sakkyndighet i Norsk psykologforening. Hun brukte 24 timer med mandat fra forsvarer om å vurdere om avhørene er gjennomført på en korrekt måte, herunder hvordan spørsmålene er utformet, og hvordan de stilles.

Les også: Knusende dom over politiavhør av barn

– Søker bekreftelse

– Ledende og gjentatte spørsmål, press vekselvis med belønninger, hypotetiske spørsmål og bruk av for fornærmede viktige personer som referanser og manipulerende teknikker går igjen i avhørene. Avhører har et sett med informasjoner som hun søker bekreftet, er en av Melinders konklusjoner. Sekvenser i det første, og oppsummeringene i det andre avhøret, er ifølge psykologiprofessoren består av ledende og gjentatte spørsmål, hypotetiske spørsmål og det Melinder kaller selektert emosjonell inntoning fra avhører.

– Jeg er nokså skeptisk til påliteligheten i jentas responser, avslutter Melinder sin rapport om de to barneavhørene.

– Må konfrontere barnet

Aktor og statsadvokat Jan Eivind Norheim tar til etterretning at lagretten svarte nei på skyldspørsmålet.

– Hva vil du si om kritikken mot barneavhørene som kom fram i retten?

– Jeg noterer meg at rettens leder redegjorde utførlig i rettsbelæringen for hva han mente var mangelfullt med avhørene av fornærmede, og hvilken betydning han mente dette måtte få. Det kom også tydelig fram under utspørring av vitner hva dommerne mente måtte bli sakens utfall, mener Norheim.Han skriver i e-post at på generelt grunnlag er det stor variasjon i hvordan barn ter seg i avhør, og på hvilken måte informasjon fra barnet fremkommer:

– Under etterforskningen må politiet – som når voksne avhøres – fra tid til annen måtte konfrontere barnet med annen informasjon som ligger i saken. Så får en vurdere den nærmere bevisverdien av avhøret deretter. Den konkrete kritikken kan jeg ikke kommentere, utover at det etter min erfaring er uvanlig at rettens leder går så langt i å legge føringer for hvordan lagretten bør bedømme bevisene i saken.

Skyld ankes ikke

– Det vil være feil av meg å gi kommentarer til saken eller til de øvrige aktørers kommentarer, ut over å vise til avgjørelsen, er lagdommer Halvor Aas’ svar til Norheims erfaring. Riksadvokaten beslutter om dommen skal ankes, men ifølge straffeprosessloven § 306 kan lagmannsrettens avgjørelse av skyldspørsmålet ikke ankes.