Knusende dom over politiavhør av barn

En utspørring foretatt av en fostermor, og to barneavhør ved Statens barnehus var det sentrale i en straffesak mot en mann (45) fra Buskerud i forrige uke.

– Dette er ikke en ideell utspørring for å starte en straffesak. Det er helt på det rene. Denne typen spørsmål kan innby til svar i en viss retning.

Det vedgikk statsadvokat Jan Eivind Norheim i retten. Han var aktor i straffesaken i Borgarting lagmannsrett i Drammen, der en 45-årig helsefagarbeider var tiltalt for overgrep mot datteren (10). Nå er faren frikjent på alle punkter. Heller ikke krav om erstatning førte fram.

Ingen bevis

45-åringen ble dømt til fire år og tre måneders fengsel i Kongsberg og Eiker tingrett i desember i fjor. Det var ingen tekniske bevis mot mannen.

Ankesaken var oppe i lagmannsretten nå i november. Også denne gangen mente påtalemyndigheten at helsefagarbeideren var skyldig, tross svakhetene aktor påpekte både ved utspørringen av jentas fostermor og ved barneavhørene.

Utspørring og avhør

Utspørringen aktor siktet til, skal ha skjedd hos jentas fosterfamilie.

I retten kom det fram at jentas fostermor helt fra starten av omsorgsovertakelsen i april 2014 hadde mistanke om at barnet var utsatt for overgrep, selv om jenta ikke hadde fortalt noe om det. Det er heller ikke rapportert at hun har snakket om overgrep i barnehagen eller til andre. Ingen andre som har forklart seg i saken, mistenkte overgrep.

Jenta fikk en bok av fostermor om overgrep og omsorgssvikt. Fostermoren hennes ba jenta svare på ja- og nei-spørsmål om overgrep. Hun svarte ja på fostermorens spørsmål om faren hadde berørt hennes kjønnsorgan, og hun svarte ja på spørsmål om hun hadde berørt farens kjønnsorgan. Jenta var på tidspunktet for utspørringen og avhørene ikke fylt åtte år. Forholdene hun svarte bekreftende på, skulle ha skjedd da hun var mellom tre og et halvt og fem og et halvt år.

Jentas fosterforeldre varslet barnevernet, og forholdet ble anmeldt til politiet. To politiavhør av jenta på til sammen fire timer ble foretatt høsten 2015 ved Statens barnehus i Oslo. Jenta forteller ikke fritt om overgrep i avhørene. Når avhører til slutt konfronterer jenta med det hun skal ha svart fostermor, bekrefter jenta dette.

Disse avhørene ble anført som det sentrale beviset mot Buskerud-mannen.

Knallhard kritikk

– Kanskje man kan kritisere avhører for måten hun stiller spørsmål på, antallet ganger hun stiller spørsmål og tar opp ulike temaer, fortsatte aktor Norheim ved Oslo statsadvokatembete i prosedyren.

Lagdommer Halvor Aas gikk enda lenger i en tydelig rettsbelæring.

– Vi mennesker er slik at det er vanskelig å gå tilbake på det man har sagt. Og barn vil i en del tilfeller forsøke å tilpasse seg det de tror tilhøreren ønsker. Her er det to lange avhør, der fornærmede særlig mot slutten av det første er tydelig sliten. Avhører, antakelig ubevisst, gir signaler med blant annet kropp og stemme når fornærmede forteller noe som avhører finner interessant, sa Aas og fortsatte:

– Når barn i en slik situasjon konfronteres direkte med at «jeg vet hva du har sagt», er det naturlig at barnet forsøker å tilpasse forklaringen til det man tror avhører vil høre.

Jentas far forklarte i retten at datteren hadde eksem, og at han måtte smøre henne, også i underlivet.

Lagdommeren fremholdt at en saksbehandler i barnevernet bekreftet i retten at hun hadde fått forklart at eksemen var et så stort problem at far var hos legen eller på sykehuset. Lagdommeren trakk også fram at biologisk mor forklarte at datteren var sår i underlivet.

– Det er uheldig at avhører, etter at fornærmede har blitt konfrontert med hva hun har sagt tidligere til fostermor, ikke forsøker å finne og avklare alternative forklaringer. For eksempel spørre om hun hadde vært sår eller lete etter andre forklaringer, sa lagdommer Aas i rettsbelæringen før juryen trakk seg tilbake.

«Nakendans»

Jentas far hadde omsorgen alene for datteren i to år fram til en voldsepisode mot ekskona som han innrømmet og ble dømt for. Etter voldsepisoden opplevde datteren fem flyttinger til ulike hjem i løpet av to år.

Jentas første fosterforeldre fortalte i retten om det de oppfattet som seksualisert atferd fra henne. Denne atferden ble i retten brukt til å underbygget anklagene om overgrep.

Den første fostermoren beskrev at jenta var på badet og skulle dusje, at hun ikke var redd for å vise seg naken, og at hun danset og turnet naken. Hun var på det tidspunktet rundt seks og et halvt år. Også den andre fostermoren forklarte om det som ble omtalt som «nakendans».

Lagdommeren hadde for sin del problemer med å se at dansingen kunne karakteriseres som seksualisert atferd, sa han i retten.

– Lagretten må vurdere om dette tyder på en jente som ennå ikke har forstått skillet mellom hva som er mer privat og ikke, og hva man gjør med klær eller ikke, eller om det er en seksualisert atferd, uttalte lagdommeren.

Ingen av de andre fosterhjemmene, barnehagen eller andre hadde lagt merke til noe seksualisert atferd.

– Det er på mange områder slik at man finner bekreftelser på det man leter etter, ut fra den hypotesen man har, sa lagdommeren.

– Kardinalfeilen

Advokat og partner i Advokatfirmaet Elden, Nora Hallén, forsvarte helsefagarbeideren i Buskerud-saken, både i ting- og lagmannsretten. Hun mener manglene og svakhetene ved de to barneavhørene kom godt fram i saken. Lagrettejuryen begrunner ikke avgjørelsen.

– Man vet jo ikke hva lagretten har lagt vekt på, men det er ikke unaturlig å tenke at manglene og svakhetene ved barneavhørene hadde betydning, sier Hallén.

I prosedyren understreket Hallén at jenta blir konfrontert åtte ganger i avhørene med det hun skal ha fortalt fostermoren. Hun viste til utskrift av avhørene, som viser at først på den 48. av 57 sider inn i det første avhøret, kommer det bekreftende svar på spørsmål om overgrep.

Dagsavisen Fremtiden har sett de to avhørene både i ting- og i lagmannsretten.

Hva mener du er de største svakhetene ved de to avhørene av frikjentes datter?

– Kardinalfeilen er at politiet bruker en samtale som har skjedd i forkant, som en sannhet i avhøret med barnet. I samtalen i forkant har ikke barnet fritt fortalt noe som helst, men hun blir konfrontert med ledende og lukkede spørsmål. Så blir datterens svar i denne samtalen brukt av politiet som konfrontasjon i avhøret med henne, etter at hun heller ikke i avhøret, lenge, forteller noe som helst om overgrep. Dette er kardinalfeilen, som følger begge avhørene, sier Hallén.

– I tillegg bruker politiet mer eller mindre alle typer pressmidler i begge avhørene.

– Gal retning

Hvordan er standarden på barneavhør i Norge i dag?

– Jeg kan bare snakke ut fra de sakene jeg har hatt. Den opplevelsen jeg har, er at politiet dessverre ofte går inn i denne type saker med en tanke om at noe har skjedd, og da handler det om å få dette bekreftet. Da skal det fram. Politiet burde i større grad gått mer åpent inn i avhørene med den tanken at det kanskje ikke har skjedd noe, sier Hallén.

Hun mener at politiet gjennomgående bruker for mye ledende spørsmål og for mange lukkede spørsmål.

– Politiet fremstår heller ikke så oppmerksomme på at barn i så stor grad kan la seg lede.

Hallén mener Buskerud-saken er et godt eksempel på at om man gjennomfører det første avhøret på en metodisk lite tilfredsstillende måte, vil det andre avhøret fort kunne bli en bekreftelse av det første.

– Min opplevelse med å være i avhør med en dommer kontra en påtaleleder er at dommerne var mer nøytrale. De stanset flere avhør hvis de mente at man ikke skulle presse barnet lenger.

Gråt av glede

Den frikjente Buskerud-mannen gråt av glede da jurylederen leste opp frifinnelsen.

– Jeg er så lettet og glad etter å ha kjempet i to og et halvt år for sannhet og rettferdighet. Folk har løyet om meg, jeg er blitt spyttet på i gata og har blitt kalt pedofil. Det har vært en episode der noen la avføring på trappa mi. Det er en fantastisk følelse å være frikjent, jeg har ikke ord, sa mannen til Psykologtidsskriftet like etter at juryen svarte nei på alle spørsmålene om skyld.

Jentas bistandsadvokat Skjalg Jarnang kommenterer frifinnelsen slik:

– Lagretten har gjort sin vurdering, og jeg tar frifinnelsen til etterretning.

Bistandsadvokaten ønsker ikke å kommentere de to politiavhørene eller det som ellers kom fram i retten.

Riksadvokaten har nettopp fått saken, og skal på vanlig måte vurdere hvorvidt dommen skal ankes.

– Bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet kan uansett ikke ankes Høyesterett, så det er bare aktuelt å anke hvis det er noe som tyder på at lagmannsretten har anvendt loven uriktig, noe som vanligvis er umulig å vite, i og med at juryen ikke begrunner sin avgjørelse, eller har begått saksbehandlingsfeil, sier Guri Lenth, førstestatsadvokat ved Riksadvokatembetet.

– Strenge tidsfrister

Avhører ved Statens barnehus Oslo er kjent med kritikken mot avhørene, men det har foreløpig ikke lyktes å få kommentar fra vedkommende.

Leder ved Statens barnehus, Astrid Johanne Pettersen, har følgende kommentar:

– Jeg kan ikke kommentere på enkeltsak. Men, det er de siste 10 årene arbeidet hardt innen justissektoren for å utvikle og bedre kvaliteten på avhør av barn, unge- og særlige sårbare voksne. Her er Norge i front i Europa. Ordningen med tilrettelagte avhør fra oktober 2015 er et skritt i riktig retning. sier hun.

Hun understreker likevel at det de har utfordringer.

– I det daglige arbeidet er utfordringene de strenge tidsfristene som gir politiet et svært begrenset tidsrom for forberedelse av avhørene og tilrettelegging rundt avhøret generelt. Sakene er svært sammensatte og krevende. Ordningen bør evalueres, ikke minst med tanke på ressurssetting. Fagmiljøene må styrkes og evaluering av kvaliteten på arbeidet er, og må være høyt prioritert på alle nivåer i straffesakskjeden.

Jentas tidligere fostermor skriver følgende i en sms til Dagsavisen Fremtiden: «Da saken tross alt har vært en stor belastning for meg, ønsker jeg å legge den bak meg. Derfor ønsker jeg ikke å gi ytterligere kommentarer i saken.»