Nyheter

– Her er vi alle kollegaer

På Fontenehuset i Drammen får folk hjelp til å finne sine evner.

Bilde 1 av 3

– På Fontenehuset er vi kollegaer. Uten medlemmene er det ikke noe Fontenehus, sier medarbeider Ellen Karine Bonden.

Hun er én av få som jobber for lønn på Fontenehuset i Drammen. Resten av dem som bruker dagen sin her, gjør det av egen fri vilje. Det de får igjen, er en aktiv og meningsfylt hverdag, samt et sosialt nettverk. Verden over finnes det 350 fontenehus. Bare i Norge er det 13 stykker. Fontenehusene er et arbeidsfellesskap for dem som sliter eller har slitt psykisk. Ifølge www.fontenehus.no er medlemskap åpent for alle som har eller har hatt et psykisk helseproblem, med mindre personen utgjør en betydelig og aktuell trussel mot den generelle tryggheten i klubbhusfellesskapet.

– Jeg forstår at man lurer på om det byr på problemer når folk med ulike utfordringer samles her. Men dette stedet handler ikke om sykdom og problemer. Det handler om at alle har forskjellige evner, og de får man bruke her, sier Merete Heir Statle.

Tilbake til det sosiale

Veien fra behandlingsinstitusjonene og til arbeidslivet eller skolebenken kan være lang. Kommunene har dagsentre, men utover det mangler det et stoppested for dem som har begynt på denne veien. Et sted å være, noe å ta seg til, men som ikke krever like mye som en vanlig jobb. Fontenehuset er et slikt stoppested. Ole Kristian Vigdal er én av dem som har fått sitt sosiale liv tilbake på Fontenehuset.

– Jeg ønsket å komme meg til et annet miljø enn det jeg var i. Før jeg begynte på Fontenehuset, ble det lett å lukke seg inne. Nå har det blitt til at vi som har møttes her har blitt venner på privaten også, og drar på turer, kino og bowling sammen, forteller Vigdal.

Fontenehuset er et arbeidsfellesskap. Det er delt inn i to enheter, drift og kjøkken.

– Kjøkkenet lager god og sunn mat, mens driftsenheten tar seg av alt fra rengjøring til resepsjonsarbeid, forteller Bonden.

Det er heller ingen tvang å møte opp på Fontenehuset.

– Som medlem på Fontenehuset kan man kan komme alt fra en gang i måneden til fem dager i uka. Det er frivillig hvor ofte man vil komme og hvor mye man deltar.Fontenehuset følger opp medlemmene også når de ikke kommer. Dette kalles «Reach out», og der kontakter vi det enkelte medlem ut ifra deres ønske, sier Bonden.

Clubhouse International

Alle Fontenehusene verden over ligger under paraplyorganisasjonen Clubhouse International. Denne organisasjonen har utviklet retningslinjene som alle husene forholder seg til. Totalt er det 37 retningslinjer, som fungerer som veiledning for hvordan husene skal driftes.

– En av dem går på antall ansatte i forhold til medlemme, forteller Irina M. Greni, daglig leder ved Fontenehuset Drammen.

– Vi er helt avhengig av medlemmene våre. Det er de som driver huset sammen med medarbeiderne.

Tidligere i år vedtok Drammen kommune å støtte Fontenehuset med 1 million kroner. I juni vedtok bystyret ekstra støtte til Fontenehuset på 1,3 millioner.

– Kommunen ser på vårt hus som et bra supplement til det offentlige tjenestetilbudet når det gjelder arbeidsrettede tiltak, sier Greni.

– Samarbeid og selvtillit

I fem år har Fontenehuset driftet den kommunale kafeen Café Schultz i Drammen. Kjøkkenet er nemlig et viktig sted på huset.

– Nylig satte vi også i gang et sunn mat-prosjekt ved hjelp av midler fra Gjensidigestiftelsen, forteller medarbeider Terje Martinsen.

– Matlaging er en fantastisk måte å samarbeide på, og kjøkkenet er en arena hvor man kan finne selvtillit og tro på egne evner. Det er dessverre mange som ikke kjenner på den følelsen så ofte, sier han.

Også Terje er opptatt av å påpeke den flate strukturen – som i høyeste grad eksisterer på kjøkkenet.

– Jeg er han som holder litt i trådene, men ellers er det helt opp til medlemmene å stå for å utvikle menyen og lage maten, forteller han.

Medlem Liv-Christine Hoem er en av dem som styrer med medie- og kommunikasjonsdelen på huset. Hun påpeker hvor viktig det er å forhindre utenforskap.

– Fontenehuset hindrer utenforskap og isolasjon. De som kommer hit har gjerne opplevelsen av hvordan det er å falle totalt utenfor samfunnet, ikke ha et sted å gå eller høre til. Det å komme hit og føle at du er noe, at du er behøvd og at noen venter på deg, øker livskvaliteten.

Mer fra Dagsavisen