Så mye bruker sykehuset på medisiner

Det er ikke bare Paracet og Ibux som brukes på sykehusene. Dyre enkeltbehandlinger til mange hundre tusen gjør at den totale medisinposten i regnskapet er i mangehundremillionersklassen. Og det faktum at det stadig utvikles nye og dyrere medisiner, gjør at sykehusets utgiftspost til medikamenter vokser.

Mens det i 2014 ble brukt 291,9 millioner, og 329,5 millioner i 2015, var altså den totale medisinposten på 435,8 millioner kroner i fjor. Totalt har sykehuset et budsjett på rundt 5,8 milliarder. Til sammenligning har Fredriksstad Blad tidligere skrevet at Sykehuset Østfolds underskudd i 2016 endte på 433 millioner kroner. Altså tilsvarende summen brukt på medisiner.

LES OGSÅ: Planlegger gigantunderskudd på tredje året

Vanskelig økonomi

Tallene for de tre siste årene er ikke direkte sammenlignbare, da sykehuset over tid har overtatt mer av finansieringsansvaret. Sykehusdirektør Just Ebbesen forklarer:

– Det er veldig bra at det hele tida utvikles nye medisiner, men økonomien til medisinkostnader er vanskelig. Vi betaler nå en større andel, da modellen for betaling er endret. Om det er stor vekst i bruken av et medikament kan det påvirke bunnlinja. I tillegg er det en stor jobb å hele tida følge nye avtaler og anbudsrunder for medisiner, slik at vi ikke betaler for mye for det vi skal ha, forklarer han.

«Missing link»

Karen Brasetvik, leder for Sykepleierforbundet i Østfold, mener dyrere medisiner i verste fall kan gå ut over driften av sykehuset.

– Sykehusene får dekket mye av kostnadene til medisiner av staten, men må også betale mye selv. Det skaper en uforutsigbarhet i budsjetter som allerede er stramme. Kommer det nye, dyre behandlinger og medisiner, gir det økte kostnader, og det må spares inn andre steder. Det fører til kutt i driften, altså bemanningen. Det bekymrer oss i Sykepleierforbundet, sier Brasetvik.

Hun mener sykehusene hele tida pålegges nye oppgaver og kostnader fra staten – uten at det følger med penger.

– Mens vi har «blåreseptordning» som sikrer at pasienter, uavhengig av hvor de bor, om det er i en fattig eller rik kommune, får dekket sine medisinutgifter når de har langvarig eller permanent behov for disse medisinene, ser det ut til å være et «missing link» når det gjelder finansiering av sykehusenes økte utgifter på medisiner, sier hun.

LES OGSÅ: Året nyttårsbarn kom til verden i Østfold

Må leve med usikkerhet

Sykehusdirektøren ser Brasetviks poeng.

– Jeg forstår hva hun mener, og medisiner er svært dyrt. Men jeg tror helseforetakene må leve med en viss usikkerhet knyttet til disse kostnadene, for mange behandlinger er det vanskelig å si nei til, forklarer Ebbesen.