Harryhandel og skjærgårdscruise

«Wenn jemand eine Reise tut, er kan was erzählen!» - er et udødelig tysk uttrykk. «Når du foretar en reise, har du (alltid) noe å fortelle! Sagt med andre ord: Du må reise selv, da har du virkelig noe å berette.

Og det gjelder fremfor alt når du entrer MS Sagasund og tar svenskehandelen med båt fra Cicignon til Strömstad tur-retur. Et flottere endags-cruise enn de fleste hjemmesittere kan drømme om. Alternativet til køene på E6 er himmelropende bedre. Med et rimelig glass i hånden glir du gjennom skipsleden mellom Kirkøy, Nordre og Søndre Sandøy.

Skipet som engang også het «Veslefrikk» og tjente til livets opphold som lokalbåt fra Aker Brygge til Nesoddtangen, er nyoppusset og gjør nå fenomenale dagscruise. Ut langs Kråkerøy’s østside, deretter gjennom østre Hvalers vakre skjærgård og til sist gjennom den naturskjønne innseilingen til Strömstad.

Pensjonister valfarter

Faktisk et «must» for enhver ekte øsfolding også. Selv om skipet, nå eiet av samme Strömstadrederi som eier Kosterbåtene, altså fergene fra Strömstad til Nationalparken Koster - også driver betydelig turisttrafikk. På Demokratens ferd til Strömstad traff vi både veltrimmede tyske sykkel-turister og flust med blankpussede pensjonister fra Romerike og andre riker.

En av de faste kapteinene blott 30 år gamle Jacob Eriksson tok imot de utsendte fra Demokraten med største gjestfrihet. Jacob født og oppvokst på Syd-Koster satt selv til rors. Navigerte, manøvrerte båten, informerte passasjerene over høytalerne - og konverserte skribent og fotograf med hvilepuls og den største selvfølgelighet.

– Min far som driver rederiet i kompaniskap med andre i familien, kjøpte Sagasund for et par år siden. Det gikk litt tungt i starten, men nå går vi med fine overskudd, beretter Jacob Eriksson som er minst fjerde generasjon sjømann.

Omtrent oppvokst på sjøen bokstavelig talt. Bortsett fra de første årene var den daglige skoleveien til Strömstad det samme som far og farfars Kosterferge. Skipsfarten sitter i Jacobs gener.

Polferd uten promille-kontroll

- Jeg som er oppvokst på sjøen kan jo ikke ha en bedre jobb. Og siden trafikken og passasjertallet har tatt seg opp fra Fredrikstad til Strömstad, er denne ruten nesten blitt en helårsjobb. Minus januar-mars. Vi seiler fra 1.april til nyttår - tre uker i fellesferien i juli syv dager i uken, fortsetter ’kustskeppare’ Eriksson.

– Innimellom varierer jeg «kosten» med turer til Koster, smiler Jacob.

Alternativet til Sagasund er fergen fra Skjæhalden til Strömstad, men da må du busse til Skjærhallen eller bile og parkere på Hvaler.

På Sagasund er lunchen på hjemturen en meget populær, «höjdare» etter polferden til «Systemet» - eller Systembolaget. I Strömstad har du et par timer på deg til handlingen.

Lunch eller middag - kan du nyde i ro og mak på hjemturen, med guddommelig utsikt; turen tar drøyt to timer uten «promille-kontroll» på landgangen på Tollbodkaia.

Forøvrig er Strömstad den enste småbyen ( rundt 5-6000 innbyggere) i Sverige som har to Vinmonopol - eller Systembolag.

De går som ’hakka møkk’ og setter stadig nye omsetnings-rekorder.

Ingen andre «pol» i Sverige har høyere, årlig omsetning enn «norska Systemet» - det som ligger nærmest E6. Det er vel unødvendig å navne at 98% av kundene kommer fra nord...

Söta bror liker søtt brød

Selve varehandelen i Strömstad blir klart slått av det gigantiske supermarkedet på Nordby. Som bare bygger ut og bygger ut; største shoppingsenteret i Sverige som snart er en kilometer langt. Det Olav Thon - en av eierene - tapte på Rygge Flyplass tar han igjen på Nordby; og vel så det.

Forøvrig var det en litt breikjefta KFUM-speidergutt fra Halden som fant opp navnet «Harry-handel». Han ble senere sauebonde i Hardanger, Venstreboss - og het Lars Sponheim.

Ellers er det ikke uvesentlig å notere seg bak øret at ikke all svenskehandel er god butikk - for kundene, altså oss Østfoldinger.

En rekke varer er billigere i flere norske dagligvare-butikker. Frukt og brød kan du like godt godt kjøpe kortreist i Coop, Rema eller Kiwi... enn hos Söta Bror.

Blant annet også fordi våre söte brödre tradisjonelt har hatt en tendens til å søte opp brødet. Socker i limpan er en lang svensk tradisjon. Derimot har de tradisjonelt mindre alkohol i pilsen. Svensk «lettøl» har 2,8% og smaker nesten akkurat like godt som den med 3,5% - som nordmenn flest kjøper. Forskjellen er dobbel pris. For 0,7% alkohol som du ikke kjenner.

Nordby og Svinesund

For de prisbevisste svenskehandlende nordmenn hører det også med til regnskapet at Strömstad sentrum ikke har like lave kolonialvare-priser som f.ex. Nordby eller Svinesund-butikkene, like ved gamle broen. Til gjengjeld har verken Nordby eller Svinesund vinmonopol.

Svenskehandelen - for ikke å si grensehandelen - har mange hundre år gamle tradisjoner i Norge. Her i Østfold skjøt den først virkelig fart etter at kong Olav - den gang kronprins Olav - åpnet første Svinesunds-broen noen måneder etter 2.verdenskrig. Dvs. etter freden 8.mai.

Da motorveien ble fullt utbgget og den nye broen åpnet tidlig på 2000-tallet, startet Harry-bonansaen for fullt. Ikke minst også fordi svensk valuta sank som møllestener. På 1980-tallet var kursen rundt 135 norske kroner for 100 svenske. På det beste - sett med våre øyne, var 100 svenske kronor helt nede i 78 norske!

Det som idag er «gamle Svinesunds-broen» var faktisk ferdig like før krigsutbruddet i 1940. Men tyskerne nektet å åpne den for turister eller folk flest. Og Kong Håkon nektet å åpne broen, for å slippe å ta sin fetter i hånden. Fetteren var svenskekongen som skulle vandre over fra svensk side og klippe snoren sammen med Håkon den Syvende.

Men svenskenes «Bissniss-is-bissniss» med Hitler-Tyskland under krigen falt ikke akkurat i norsk smak. For å si det mildt. Svenskehandelen fra 1940-1945 var i praksis død. Med få unntak på Hvaler, der noen modige fiskere våget seg over til Strömstad når tåken var som tettest og mørket skjulte det meste.