Ett enkelt premiss har stått fast i norsk likestillingspolitikk: Kvinnene skal løftes. Utfordringene til menn skal aksepteres, ikke benektes eller bortforklares.
I den norske likestillingsloven står det at den tar særlig sikte på å bedre kvinners stilling. I fjor sa Norges første mannlige likestillingsombud til Aftenposten at han ikke syntes synd på gutta – han heier først og fremst på kvinnene.
Det handler ikke først og fremst om å styrke mannen, men om å styrke likestillingen
Og ved fremleggelsen av Likestillingspolitisk redegjørelse for 2023 innledet daværende likestillingsminister Anette Trettebergstuen med å slå fast at jenter, allerede fra fødsel av, vil møte større og særegne utfordringer og barrierer enn gutta.
Hun kunne like gjerne sagt: Fuck you, gutta. Her i staten heier vi på kvinnene.
Håp er det likevel. De siste to årene har Mannsutvalget jobbet med sin rapport om gutter og menns likestillingsutfordringer. I mellomtiden har stadig flere av oss dessuten oppdaget at menn også er mennesker.
Onsdag la Mannsutvalget fram NOU-en «Likestillingens neste steg», og spesielt tre elementer er verdt å merke seg:
1. Gutta i skolen: Utvalget foreslår å innføre fleksibel skolestart. Dette vil være spesielt positivt for gutter, og ikke minst de som er født sent på året: Gutter modnes i snitt 1–2 år senere enn jenter, og dette kan forklare 25 prosent av forskjellen mellom kjønnenes skoleprestasjoner.
Utsatt skolestart er allerede en mulighet i norsk skole, men i dag må kommunen fatte enkeltvedtak på bakgrunn av en sakkyndig vurdering. Utvalgets forslag er altså å fjerne kravet om sakkyndig vurdering, slik at vi får en modell som ligner på den i Danmark.
Med dette tiltaket vil utsatt skolestart bli mer tilgjengelig. Det vil være et lindrende plaster på såret etter en av de store floppene i norsk skolepolitikk: 97-reformen.
I tillegg foreslår utvalget å endre poengberegningen til standpunkt- og eksamenskarakterer i grunnskole og videregående skole. Situasjonen i dag er at karakterene ikke vektes etter fagets timetall. Med tre karakterer i norskfaget kommer dermed jentene heldig ut.
I høyere utdanning foreslår utvalget å innføre en opptaksprøvekvote, i tillegg til karakterkvoten. Dette samsvarer med Opptaksutvalgets anbefaling, som regjeringen likevel gikk bort fra.
2. Todelt foreldrepermisjon: Utvalget har skissert en modell hvor hver av foreldrene i utgangspunktet får 25 uker hver, i tillegg til mors tre uker i forbindelse med fødsel. Med dette forslaget får far mer permisjon – uten at mor får mindre.
For å få dette til å gå opp har utvalget foreslått fire ekstra uker i den totale potten, som i praksis tilfaller fars kvote. Samtidig har de gjort et smart grep: Begge foreldre får mulighet til å overføre seks av sine uker til den andre. Dermed kan mødre fortsatt ta ut like mye permisjon som i dag, altså 3 + 31 uker.
Dette er et modig forslag. Dagens tredeling av foreldrepermisjonen er allerede omstridt, ikke minst blant kvinner. Politisk er det også betent: Den første Solberg-regjeringen ville i utgangspunktet fjerne hele fedrekvoten.
Det er også verdt å merke seg at Mannsutvalget, i et separat forslag, vil gi far/medmor lovfestet rett til to ukers betalt permisjon ved fødsel. Mange arbeidsgivere dekker allerede dette i dag, fordi det er tariffestet – men ikke alle. Denne skjevheten er det på tide å rette opp i.
Men politisk vil disse forslagene være tunge å svelge, fordi det betyr at staten må åpne lommeboka.
3. En kjønnsnøytral likestillingslov: Jeg åpnet denne kommentaren med en kritikk av dagens likestillings- og diskrimineringslov. Mannsutvalgets forslag er at loven skal få en kjønnsnøytral formålsbestemmelse. En slik endring vil neppe føre til umiddelbare og inngripende endringer i menns liv. Likevel: Dette vil sette et viktig premiss om at likestilling angår både kvinner og menn.
Et annet interessant forslag i rapporten, er styrking av domstolenes mulighet til å idømme delt bosted ved samlivsbrudd. I tillegg kommer en rekke tiltak som er mindre kontroversielle, men som likevel er viktige for gutter og menns helse: Styrking av innsatsen for å forhindre selvmord og styrking av tilbudene innen psykisk helsevern, rusbehandling og fengsler. Ellers foreslås en utredning av nasjonalt screeningprogram for prostatakreft, og nedsetting av et mannehelseutvalg.
Mannsutvalgets rapport kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt. I den offentlige debatten er den politisk korrekte tidsånden i ferd med å miste fotfeste. I fjor høst skrev Espen Goffeng om bobler som sprekker. Likestillingsboblen har unektelig vært en slik boble.
Det er rett og slett blitt mer stuerent å stille kritiske spørsmål i likestillingsdebatten – uten at man automatisk sendes til gapestokken med bokstavene a-n-t-i-f-e-m-i-n-i-s-t stavet i pannen.
Mange menn – og en del kvinner, så vidt meg bekjent – har sett seg lei av kjønnspolariseringen. «Jenteloven» har lenge rådet: Du skal ikke tro at du er noe, eller vet noe – hvis du er en mann. I hvert fall ikke hvis du er hvit og middelaldrende. Den som har fulgt debatten om Harald Eias angivelige «mansplaining» de siste dagene, vet hva jeg snakker om.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/IVM2W3T2KNGD7NYULMN6AHKYCI.jpg)
Valgresultatet markerte et slags vendepunkt. Nå er venstresiden, og spesielt Ap, nærmest utradert blant unge menn. Ikke nødvendigvis fordi høyresiden har hatt så mange flere og bedre løsninger for denne gruppen. Men unge konservative profiler har i det minste anerkjent at utfordringene er reelle.
På venstresiden har «ingen» brydd seg om gutta. Helt til noen regnet seg fram til at de utgjør sånn cirka halvparten av velgermassen. Stadig flere har nå snudd kappa etter vinden. Plutselig vil «alle» snakke om guttas ve og vel. Heldigvis, vil jeg si.
Taktskiftet i retorikken er en milepæl. Det som gjenstår er viktigere: Et taktskifte i politikken. De konkrete tiltakene og løsningene finnes, det har Mannsutvalget igjen vist oss.
Disse tiltakene handler ikke først og fremst om å styrke mannen, men om å styrke likestillingen. Dette er en invitasjon til å få menn à la Velle og Ottar-feministen opp fra hver sin skyttergrav. Det er på tide å legge ned våpnene.