I 2020 fikk Norge sin første nasjonale handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer, som skulle gjelde for perioden 2020–2023. Handlingsplanen ble først en realitet som følge av terrorangrepet mot Al-Noor moskeen i Bærum 10. august 2019. Da hadde sivilsamfunnet i mange år ropt opp om viktigheten av en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet. Men regjeringen har ikke gitt noen signaler om videreføring av den nasjonale handlingsplanen mot diskriminering av og hat mot muslimer som går ut i år.
Befolkningsundersøkelser har i lang tid dokumentert at muslimfiendtlighet er en av de mest utbredte formene for gruppefiendtlighet og rasisme vi har i Norge. Det er kun antisiganisme, rasisme mot rom, som er like utbredt.
Over halvparten av befolkningen synes fortsatt det er negativt om ens barn ønsket å gifte seg med en med muslimsk bakgrunn
De siste årene har det vært rapportert om økning i hatkriminalitet på bakgrunn av tilhørighet, en markant økning i tallene på hatefulle eller diskriminerende ytringer mot muslimer på sosiale medier og en kraftig vekst i lesere og spredning av alternative medier med slagside mot muslimer og islam.
Den siste holdningsundersøkelsen til HL-senteret i 2022 viser noe nedgang i utpregede negative fordommer mot muslimer fra forrige undersøkelse i 2017, fra 34,1 prosent til 30,7 prosent. Integrerings- og mangfoldsdirektoratets integreringsbarometer fra 2022 viser imidlertid en vedvarende utbredt sosial avstand til muslimer. Over halvparten av befolkningen synes fortsatt det er negativt om ens barn ønsket å gifte seg med en med muslimsk bakgrunn – dobbelt så mange som synes det ville være negativt om ens barn ønsket å gifte seg med noen med buddhistisk eller jødisk bakgrunn. Integreringsbarometeret viser også en utbredt og vedvarende negativ holdning til kvinner med hijab.
[ Kjell Werner: Det er svært beklagelig at det ikke ble et bredt lakseskattforlik ]
Den forrige regjeringens handlingsplan mot diskriminering og hat mot muslimer inneholdt 18 tiltak, fordelt over seks departementer med ansvar for oppfølging av tiltakene. Som i mange andre handlingsplaner, er flere av tiltakene preget av svak målstyring, men det er noen viktige, konkrete tiltak som blant annet støtte til et minne- og kunnskapssenter knyttet til Al-Noor moskeen, registrering av hatkriminalitet mot muslimer i politiets straffesaksregister, noe midler til sikringstiltak av trossamfunn og forskning. Støtte til Muslimske veivisere, etter modell av jødiske og samiske veivisere, ble dessverre ikke til mer enn en utredning som ikke førte til videre satsing.
Muslimske veivisere har imidlertid klart å etablere seg på egen hånd, som et samarbeid mellom Det Islamske Forbundet, Muslimsk Dialognettverk og Minotenk. Men uten en stabil støtteordning, er det umulig å dekke den enorme etterspørselen etter skole- og moskebesøk. Dette er synd, da forskning viser at tiltak som forbedrer kontakt, kunnskap og holdninger kan bidra til å forebygge og redusere fordommer og diskriminering.
Et konkret resultat fra handlingsplanen er mer inngående kunnskap om hvordan diskriminering av muslimer utarter i praksis og hvordan det påvirker muslimers liv. En fersk undersøkelse i regi av IMDi viser at en av tre norske muslimer noen ganger skjuler sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger, 43 prosent har følt på ikke å tilhøre det norske samfunnet og 25 prosent har opplevd trakassering de siste 12 månedene.
Dette viser dessverre at muslimer og antatte muslimer fortsatt er en spesielt utsatt gruppe i Norge og at behovet for at regjeringen fortsetter med en målrettet innsats mot muslimfiendtlighet fortsatt er høyst aktuelt. Tidligere i mai måned sendte Minotenk en henvendelse til Kultur- og likestillingsdepartementet med forespørsel om hva som er planlagt som oppfølging av handlingsplanen som går ut i år. Vi har foreløpig ikke mottatt noe svar. Vi vet at regjeringen skal videreføre Forumet om muslimfiendtlighet, som er et årlig møte etablert av forrige regjering, mellom regjering og sivilsamfunn, men dette er langt fra nok. Vi vet også at regjeringen er i gang med å utarbeide en ny generell handlingsplan mot rasisme og diskriminering, som også går ut i år.
[ Torbjørn Færøvik: Kina megler fred mens de ruster opp ]
En mulig løsning for å ivareta behovet for egne satsinger mot spesifikke former for utbredt gruppefiendtlighet, som islamofobi, antisiganisme og antisemittisme, kan være å ha egne «handlingsprogrammer» som springer ut av den generelle handlingsplanen, slik den svenske regjeringen har gjort med «Åtgärdsprogram mot islamofobi» som ble lansert i fjor. Det viktigste med handlingsplaner og programmer er at de faktisk fører til handling. Det krever gjennomføringsplan med detaljert tidsplanlegging for hvert tiltak, målgruppen det gjelder og på hvilken måte de skal fungere. Motivasjonene bak hvert tiltak må presiseres og kostnadseffekter skal beregnes, med en ansvarsgruppe som følger opp og evaluerer om tiltaket treffer.
Regjeringen kan også se til regjeringen i Canada, som tidligere i år utnevnte den første spesialrepresentanten for bekjempelse av islamofobi, samt avholdt nasjonale toppmøter om både antisemittisme og islamofobi med heldagsprogram.
Å bekjempe utbredte fordommer og negative forestillinger om grupper er ikke enkelt, men det er direkte farlig å la være. Vårt lands ledere har ansvar for å skape og vedlikeholde presedens for inkluderende sosiale normer og en sterk fellesskapskultur som gir robusthet mot gruppefiendtlighet, konspirasjonsteorier og ekstremisme.
[ Synnøve Vereide Trampe: Et så høyt kokainbruk kan ikke bagatelliseres ]