Kommentar

Et så høyt kokainbruk kan ikke bagatelliseres

Nye tall viser at en tredjedel av Oslo-guttene som drikker jevnlig, har tatt det.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

For en måned siden raste debatten om økt kokainbruk blant unge. Politiet meldte – igjen – at flere ungdommer tror narkotika er blitt lovlig. Tollere advarte om at tilgangen er uten sidestykke, etter rekordbeslag av kokain i banankasser. Russetida hadde så vidt startet.

Plutselig var kokainen på alles lepper, og i manges neser. Og mens noen prøvde å løfte fram alvoret i den økte kokainbruken, mente andre at bekymringen var sterkt overdrevet.

Selv Politiet så seg nødt å rykke ut for å understreke at ikke «alle» bruker kokain på fest. Sånn i tilfelle noen skulle tro det. Det er tross alt bare snakk om knappe fem prosent av landets unge.

Gutter har dobbelt så høy kokainbruk som jenter

Dette var nasjonale tall. Nå viser nye undersøkelser at kokainbruken er enda høyere i storbyene, og ikke minst i hovedstaden. For kort tid siden ble Ung i Oslo 2023 publisert. Her har 25.000 elever ved 83 ungdoms- og videregående skoler i Oslo svart på spørsmål om rusbruk.

Totalt oppgir 8 prosent av elevene ved byens videregående skoler at de har prøvd kokain det siste året. Det tegner seg dessuten et klart klasseskille når man ser på de ulike bydelene. Lavest er bruken i Grorud, hvor fem prosent oppgir å ha brukt narkotika.

I bydelene Frogner, Grünerløkka, St. Hanshaugen og Ullern har én av ti elever på ungdomsskolen og videregående skole brukt narkotiske stoffer det siste året.

At kokainbruken er høyere på vestkanten burde kanskje ikke overraske oss, for kokain er svindyrt. Et gram koster mellom 1.200-1.500 kroner. En «hobbynarkoman» i Trondheim har sagt at han bruker opptil 6000 kroner på kokain i måneden. Et skikkelig rikmannsdop, med andre ord.

Tallene viser også at unge menn og gutter har dobbelt så høy kokainbruk som jenter. 17 prosent av russegutter oppgir at de har prøvd kokain. Blant guttene som har drukket alkohol minst ti ganger i løpet av det siste året, svarer hele 35 prosent at de har brukt kokain.

Det fortsatt ikke sånn at ungdom flest bruker kokain. Men tall er ikke bare tall, vi må se på utviklingen: Hvor var vi, hvor er vi, og hvor er vi på vei?

For faktum er dette: På landsbasis har antallet unge mellom 16-30 år som har prøvd kokain, mer enn doblet seg på to år. I Oslo er det nå tre ganger så mange unge som sier de har brukt kokain, sammenlignet med for fem år siden.

«Vi har aldri sett så høye kokaintall noen gang», sier NOVA-forsker Anders Bakken til Aftenposten.

Ingen er tjent med en panikkartet debatt om rusbruk blant unge

Hvorfor kokainbruken øker så mye, finnes det ikke et enkelt svar på. Likevel er det rimelig å trekke fram to faktorer som kan bidra til å forklare den økte bruken.

Den ene er norsk ruspolitikk. Selv om rusreformen havarerte i 2021, sendte flertallet på Stortinget et signal som Høyesterett og deretter Riksadvokaten tok til etterretning. Noen domfellelser og et rundskriv senere, står vi her: Politiet forteller at flere ungdom nå tror at narkotika er lov. Og politiets terskel for å gripe inn ved mistanke rusbruk blant unge, er blitt høyere.

«Man ser mye mer åpenbar bruk av narkotika blant ungdom og færre får det helsetilbudet og den hjelpen de burde fått», sier Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund, til NRK.

På den andre siden har vi populærkulturen. «Mange gutter ser opp til karakterene i TV-serien Exit. De har lyst til å leve sånn», sa en 17-åring til Aftenposten denne uka. Karakterene hun viser til, er de fire mangemillionærene og kokainsnifferne, Adam, Henrik, William – og Jeppe.

«Exit» kan selvsagt ikke stå ansvarlig for den økte kokainbruken her til lands. Likevel er NRK-serien, sammen med annen film, musikk, og kanskje influensere, et godt eksempel på hvordan kulturen bidrar til å normalisere og glorifisere dop.

Kokainens lovnader er mange. For mens cannabis gjør deg sløv og sulten, skal altså kokainen gjøre deg kvikk og klar. Du opplever et redusert behov for mat og søvn. Og har du drukket litt for mye, kan du raskt gjenvinne kontroll med en linje.

Sånn sett er det ikke rart kokainen kan virke tiltalende for generasjon prestasjon. At bruken kan føre til hjertestopp, impotens og intens avhengighet, er ikke like godt kommunisert.

Ingen er tjent med en panikkartet debatt om rusbruk blant unge. Enda mindre tjent er vi med at problemet dysses ned. At «ikke ‘alle’ bruker kokain på fest», vet vi allerede godt. Disse ordene kom fra Rune Swahn, leder i Oslopolitiets forebyggende enhet, for en måned siden.

«At flere tror dette, ser vi fører til en normaliseringstanke», sa han videre.

Det er lett å forstå at noen frykter at den økte oppmerksomheten rundt kokainbruken kan bidra til en normalisering. Problemet er bare dette: Kokain er allerede langt på vei normalisert.

Nettopp derfor trenger vi en faktabasert debatt om problemet, og om konsekvensene av kokainbruk. Vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi overlater samtalen om kokain til populærkulturen og lukkede forum.

Som Ludvig Holberg ville sagt det i dag: Alle vet at Jeppe sniffer, men ingen vet hvorfor. Men selvsagt har vi en idé om hvorfor.

Spørsmålet som nå må stilles – og besvares – er: Hvordan skal vi få Jeppe på rett kjøl igjen?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen