Denne uka er det to år siden krigen i Etiopias Tigray-provins tok til. Som med alt annet er ikke partene enige om akkurat hvordan eller hvem som startet det hele, men sent på kvelden den 3. november 2020 brøt det ut kamper mellom regionale sikkerhetsstyrker og den etiopiske hærens nordre kommando. Utbruddet fulgte en politisk disputt der regionale myndigheter i den nordlige provinsen ønsket mer selvstyre.
Konflikten i Etiopia er den klart mest dødelige konflikten som pågår nå
I de to årene som har gått har fronten siden beveget seg sørover og tilbake mot nord igjen. Kampene har ikke bare stått i Tigray, men også naboprovinsene Amhara og Afar. I mars i år inngikk partene våpenhvile, denne var definitivt over i august da de etiopiske regjeringsstyrkene på ny gikk på offensiven. I løpet av september og oktober har etiopiske myndigheter gjenvunnet mye av kontrollen i Tigray.
Dette er den største konflikten på det afrikanske kontinentet siden krigen som kalles «Afrikas første verdenskrig» – en konflikt i det østre av Kongo-Kinshasa som for tjuefem år siden involverte hele seks land i regionen. Krigen som varte fram til 2003, er anslått til å ha kostet fem millioner mennesker livet, de aller fleste som følge av sult og sykdom.
[ Trine Østereng: I det stille har livet blitt vanskelegare for mange barn dei siste 20 åra ]
Denne gang er det rapportert om at minst to andre land er involvert i Etiopia, nemlig Eritrea og Somalia. Det har også vært trefninger mellom Etiopia og naboen Sudan. Videre har konflikten ført til at rundt seks millioner mennesker nå trenger humanitær assistanse, en assistanse som i perioder ikke har kunnet komme fram.
Antall døde som følge av direkte krigshandlinger er usikkert, men de militære tapene på alle sider er sannsynligvis i overkant av 100.000. Videre anslår forskere at et sted mellom 400.000 og 700.000 sivile kan ha mistet livet, dels som følge av krigshandlinger, men også som følge av sult og sykdom. Tallene gjør konflikten i Etiopia til den klart mest dødelige konflikten som pågår nå, til sammenligning har litt mer enn 6.300 sivile mistet livet i Ukraina i krigshandlinger i år.
At dette for øyeblikket er verdens mest dødelige konflikt vil muligens overraske noen, men det viser også hvor effektiv etiopiske myndigheters kampanje for å holde den skjult er. Etiopiske myndigheter har effektivt kontrollert informasjonsstrømmen ut av Tigray og andre konfliktrammede områder i landet siden starten av konflikten. Alt 4. november 2020 ble internett, telefonnett og elektrisitetsnettet stengt ned i Tigray, siden har befolkningen i regionen, rundt sju millioner mennesker, bare sporadisk kunnet koble seg til omverden. Videre har etiopiske myndigheter holdt lokal og internasjonal presse ute av området.
[ Helge Simoness: Makter ikke journalister å forholde seg til slagordene «Gud, nasjonen og familien»? ]
Det vi vet er urovekkende. Menneskerettighetsgrupper, FN og humanitære organisasjoner som har undersøkt forholdene, anklager alle parter for grove brudd på menneskerettighetene og krigens folkerett. Den siste rapporten ble presentert FNs menneskerettsråd i september. I den mener tre menneskerettseksperter at flere av partene kan ha gjort seg skyldig i krigsforbrytelser, inkludert bombing av sivile mål som sykehus og skoler, og massevoldtekter.
Etiopia har avvist disse og tidligere anklager. Samtidig melder Verdens matvareprogram at ett av tre små barn i regionen er svært underernært, mens Verdens helseorganisasjon peker på at Tigray nå er tom for medisiner som antibiotika og malariamedisin.
I sum kan og vil langt flere dø om man ikke får en slutt på krigshandlingene og den humanitære blokaden. Derfor har den Afrikanske union, som har sitt sete i Etiopias hovedstad Addis Abeba, lenge forsøkt å få til fredssamtaler, uten å lykkes. Fram til nå.
Lese flere kommentarer og analyser fra Maren Sæbø
I Pretoria i Sør-Afrika har nemlig Nigerias tidligere president Olusegun Obasanjo, Kenyas nylig avgåtte Uhuru Kenyatta og Sør-Afrikas tidligere visepresident Phumzile Mlambo-Ngcuka vært vertskap for samtaler i nær en uke mellom representanter for den etiopiske regjeringen og tigraynske ledere. Som selve konflikten har samtalene foregått utenfor medienes søkelys, og mandag formiddag, da denne kommentaren ble skrevet i Pretorias tvillingby Johannesburg, var lite kjent om innholdet i samtalene utover at de var på overtid.
Forhåpentligvis blir partene sittende til det foreligger en varig løsning som kan få slutt på den to år lange krigen. For befolkningen i Tigray, i Etiopia og i regionen har det hastet lenge.